Gabriela Garrubo er en norsk-brasiliansk vokalist med bakgrunn fra Grieg-akademiet i Bergen. Gjennom 2021 og 2022 har hun sammen med produsent Vetle Junker (Aurora, Verdensrommet, Metteson) jobbet frem debutalbumet Rodando, som ble sluppet i mai i år.
Garrubo er en vokalist med klare og sterke røtter i den brasilianske musikken, slik vi kjenner den fra 70-tallet og fram til i dag. Men samtidig har årene i det bergenske musikkmiljø vært med på å prege musikken hennes, noe produsent Vetle Junker skal ha mye av æren for. For det er flere sekvenser her, hvor vi kan kjenne igjen artister innenfor den nyere, norske «bølgen». Men Garrubo lar ikke det ta fra henne det særpregede i musikken, hvor hun på avslappet og deilig vis tar oss med inn i hennes musikalske verden, hvor hun maner frem en sommerstemning som ligger langt fra alle de litt håpløse sommerlåtene vi serveres hver sommer.
Jeg føler at Garrubo og hennes musikere er mye mer ekte i uttrykket enn mange andre som forsøker lage sommermusikk med brasilianske anslag. Og vi tror på henne i alt hun fremfører, selv om vi ikke akkurat er så sterke på det portugisiske språket hun bruker på de fleste låtene.
Med seg i bandet har hun de som har vært hennes samarbeidspartnere gjennom lengre tid, og som var med henne på Stamveg-turné på Vestlandet i fjor høst. Og selv om jeg ikke var altfor overbegeistret av den konserten jeg hørte med bandet den gangen, synes jeg de har hatt godt av å spille sammen lenge, og få trygge og gode vilkår i studioet til Vetle Junker og i Duper Studios.
Det som gjør platen særpreget er, uten tvil, Garrubos fine stemme, som er skapt for den brasilianske musikken, samtidig som hun også takler låtene som ligger mer i et slags pop-segment, hvor vi i dag finner ei røys av vokalister med fornavn på A eller S. Og selv om hun beveger seg i de «høyere luftlag» innimellom, gjør hun det med stor overbevisning, og det høres aldri ut som hun anstrenger seg for å treffe de høye tonene.
Dette er blitt en fin utgivelse som bør selge i bøtter og spann, både til ungdommen, som får et fint innblikk i det brasilianske, samtidig som de får pop-delen av bandet, og oss eldre, som vil putte på denne platen så snart solen igjen dukker fram, og vi kan nyte sommersolen, varmen og et godt glass i solveggen. Til det formålet er denne utgivelsen perfekt. Og om ikke Garrubo og hennes utmerkede band får ei røys med spillejobber rundt om etter denne utgivelsen, så er det noe fundamentalt galt med bookingen på klubber og festivaler.
Jan Granlie
Gabriela Garribo (vocal, piano), Johannes Aagaard (guitar), Nils Henrik Sagvåg (bass), Cato Lyngholm (drums), Audun Humberset (percussion), Vetle Junker (guitar, synth), Jonas Hamre (saxophone), Olav Imerslund (bass), Carmen Boveda (cello)
