Her kommer et spennende og original prosjekt, hvor den amerikanske trompeteren Rob Mazurek møter sin italienske instrumentkollega Gabriele Mitelli, hvor utgangspunktet er inspirasjon fra poeten Robert Frost, og hans fortelling om bonden Brad McLaughlin, som ikke fikk nok inntekter fra jordbruksproduksjonen, og som derfor bestemte seg for å brenne ned huset sitt for å få nok penger fra forsikringsselskapet til å kjøpe et teleskop, så han kunne bruke resten av livet på studere og tenke på stjernene og planetene som omgir oss. Han ville ta seg jobb som billettselger, så han fikk nok inntekter til mat og andre utgifter, men det var teleskopet som var det viktige. Han kalte teleskopet for «Star Splitter», som, for å sitere Frost: «(…) it didn’t do a thing but split / A star in two or three the way you split / A globule of quicksilver in your hand / With one stroke of your finger in the middle.». Og det er dette de to trompeterne forsøker å få fram i den musikken de improviserer fram i «Star Splitter».

De viktigste inspirasjonene, ved siden av Frost, har vært Chicagos AACM og flere av prosjektene til Sun Ra og Bill Dixon, hvor kommunikasjonen og den frie improvisasjonen er det viktige.

Mitelli er en av italias ledende musikere innenfor den frie improvisasjonen, og noen vil kanskje kjenne han fra hans europeiske kvartett og O.N.G Crash, og kanskje også fra duosamarbeidet med perkusjonisten Pasquale Mirra, og albumet «Water Stress» som kom for noen år siden, og som, selvsagt, ble anmeldt på salt peanuts*. (Anmeldelsen kan du lese HER ), mens Mazurek har markert seg gjennom sine band Chicago Underground, São Paulo Underground og en rekke ad hoc-prosjekter de senere årene.

Og selv om man ikke har bakgrunnskunnskapen om dette prosjektet og hva «Star Splitter» står for, er musikken de to fremfører godt plassert i det svevende og litt fjerne universet. Vi får fire «strekk» med titlene «Venus», «Mercury», «Mars» og «Uranus», under samlebetegnelsen «Star Gaze Night». Og som et slags soundtrack til en eller annet dokumentar på National Geographic eller lignende, ville musikken passet perfekt. For det er selvsagt universell musikk vi får servert. Her bruker de to musikerne en rekke instrumenter, så som kornett, sopransaksofon, altflugelhorn, piccolotrompet, elektronikk, stemmer og forskjellige objekter til å gi oss en følelse av å sveve i de stille rommet.

Kanskje er det noen som mener at dette er den perfekte meditasjonsmusikk, for det går stille og rolig for seg hele veien. Men uten at det på noe tidspunkt blir kjedelig. Det er vakkert, svevende og beroligende, men aldri uten en stillegående energi fra de to musikerne.

Jan Granlie

Gabriele Mitelli (cor, ss, sflh, elec, obj, v), Rob Mazurek (piccolotp, el, obj, v)