Når man får en pakke fra Losen Records, som alltid er godt innpakket så Postnord ikke skal kunne sjekke innholdet, om de ikke har en og annen innbruddstyv ansatt, har man nesten alltid en formening om hva slags musikk som ligger inne i pakken. Vi vet jo at Losen Records i de senere årene har utgitt en og annen plate med russiske musikere, men det som dukket opp i denne pakken overrasket stort. For dette er en nesten historisk trio, bestående av to fra den sovjetiske freejazzen som dukket opp på 60- og 70-tallet, og som etter hvert ble det vi hørte på av spennende musikk noen år lenger fram i tid gjennom Ganelin Trio og Jazz-Group Arkhangelsk.
Da jeg åpnet pakken tenkte jeg først på Ganelin Trio, med Vyacheslav Ganelin som pianist. Men da jeg så besetningen, og oppdaget at pianisten het Slava Ganelin, tenkte jeg at det måtte være sønnen til den legendariske pianisten eller noe. For jeg kjenner til saksofonisten i trioen, den relativt unge Alexey Kruglov, som jeg har hørt blant annet med den estiske gitaristen Jaak Sooäär, så det var naturlig å tenke at her hadde Kruglov gått i kompaniskap med sønnen til Ganelin. Også trommeslagerens navn virket kjent, og etter å ha sjekket litt, fant jeg ut at Oleg Yudanov var trommeslager i det nærmest legendariske bandet Jazz-Group Arkangelsk. Og når jeg sjekket internettet, fant jeg ut at Slava var en forkortelse, eller ett slags a.k.a. for selveste Vyacheslav Ganelin. Så da var alt på plass. De eldre herrer med erfaring møter den «yngre» garde i form av Kruglov.
Kruglov forteller i presseteksten at trioen ble startet i 2012, da de spilte på den første Leo Records Festivalen i Moskva. Han forteller at det var en stor ære for han å være arrangør av festivalen. Siden den gang, og i dag, har hvert nytt møte med den legendariske Slava Ganelin, som var i forkant av den nye musikken i Sovjetunionen på 60-70-tallet, og den store Oleg Yudanov, et medlem av den fantastiske Jazz-Group Arkhangelsk, vært en spesiell begivenhet for han. Musikken til trioen er basert på prinsippene for fri improvisasjon der komposisjonene i stor skala bygges i samme øyeblikk, og deres ideologiske innhold får et filosofisk aspekt.
Albumet er innspilt i Moskva-klubben Dom, den 13. november 2017, og vi får seks relativt fritt improviserte «strekk» hvor de fem første har fått titlene «Accsess Point Part 1» til «Access Point Part 5», før de avslutter med «Ancore Point». Og all musikken er, som all musikken disse tre fremfører, laget der og da, uten altfor mange forberedelser og øving.
Og jeg føler meg plutselig satt tilbake i tid, til den perioden på tidlig 80-tall, da det var Ganelin Trioen sine plater på Leo Records som surret på fullt volum på platespillerne hos oss som mente det var vi som hadde peiling på jazz, og som visste hva ny jazz var.
Så vidt jeg husker, var det ikke lydkvaliteten som var det første vi likte ved Ganelin-trioen. Det var mer det frie, og at denne musikken kunne komme fra Sovjetunionen, hvor jazz ikke akkurat var en «folkesport». Og når jeg lytter gjennom dette opptaket fra 2017, er ikke lydkvaliteten påtagelig mye bedre. Men det er akkurat slik det skal være.
Nå har vi hørt rykter om at Ganelin hadde flyttet til Israel, hvor han hadde satt sammen en trio som skulle ta opp «arven» etter hans fantastiske trio, uten at det hadde blitt noen suksess. Men sammen med den utmerkede saksofonisten Kruglov og det fine og løse trommespillet til Yudanov, syntes jeg trioen er godt i gang med å videreføre musikken til våre tidlig 80-talls favoritter.
Ganelin har utvidet keyboardparken til også å inneholde andre, og mer elektroniske instrumenter, samtidig som han spiller perkusjon, og denne utvidelsen har gjort at musikken ikke blir en «kopi» av den historiske trioen, men mer en oppdatering. Og Kruglovs alt- og sopransaksofonspill er strålende i denne sammenhengen, sammen med hans bruk av recorder innimellom. Han blir ingen kopi av Vladimir Chekasin, men heller en som utvider Chekasins spill til å bli mer aktuelt i dag. Og bak følger Yudanov de to til døren med pushing og pisking, slik at ingen av de to i front får hvile ett eneste sekund.
Dette er blitt en riktig godbit for oss som fulgte Ganelin Trio og andre plater fra baksiden av «jernteppet» på 70- og 80-tallet. Og jeg er temmelig overbevist om at platedirektør Odd Gjelsnes i Losen Records sperret opp øynene da han fikk denne musikken i hende. For husker jeg ikke helt feil, så var også han en av de som oppdaget den sovjetiske jazzen gjennom nettopp Ganelin Trio, Arkhangelsk og andre plater på Leo Records på den tiden.
Jan Granlie
Slava Ganelin (p, keys, elec, perc), Alexey Kruglov (as, ss, recorder), Oleg Yudanov (dr, perc)
