Norwegian master of any instrument with strings Geir Sundstøl takes a sensual trip on his fifth solo album The Studio Intim Sessions, Volume 1. He goes far away from the cinematic Nordic noir and genre-crossing soundscapes he is recognized for, heading somewhere south of the magical sea areas of Kattegat, inspired by the record shop of his uncle, a former sailor. Sundstøl inherited his uncle’s record collection when he was sixteen, including the first pressings of albums by the Allmann Brothers, Serge Gainsbourg, Lee Perry & The Upsetters and King Tubby.
This highly eclectic collection shaped Sundstøl’s borders-defying vision, or as he puts it: something that is his, pure self-expression but also something that he has never heard before, or: less head, more heart and clearly coming from a place below the waist. Somehow he managed to mix raga with reggae, and Americana with seductive dance beats. He plays on almost thirty instruments, all strings instruments, including the bass, and many vintage synths. He was assisted by a respectable group of musicians who came for his Wednesday sessions, including Maria Due, Lars Horntveth, Håkon Brunborg, Jarle Berhoft, Hans Hulbækmo, Daniel Sandén Warg, Audun Erlien, Erland Dahlen and Nikolai Hængsle. The title of the album refers to the studio, located in a building with a rather dubious massage parlor, and eventually lent its own, distinctive sound.
The album begins with the Indian-tinged reggae «Gem», articulating the breezy, hypnotic spirit of this colorful and tasteful journey. «Dogg» is apparently a failed – but highly successful – attempt to record a fresh version of Ornette Coleman’s iconic «Lonely Woman», somehow transformed into a psychedelic blues. «Snik» is Sundstøl’s debut recording as a harpist and «Jekk» focuses on Sundstøl playing the Shankar guitar, played like a Western dobro or slide guitar but with resonating strings just like the Indian sitar and the Norwegian Hardanger fiddle, and suggesting a hazy and smoky Jamaican dub.
The most impressive piece here, «C’est vide en ville» is described by Sundstøl as «was born in The Underground between Punjab and Paris» and apparently finds elusive connections between the erotica of Serge Gainsbourg, the iconic guitar lines of Ry Cooder, and mysterious, Eastern sensuality, with a brotherhood of eleven musicians. The last piece «Whole» is described by Sundstøl as «the closest I’ve come to making normal music. One could say that it’s inspired by Genesis. Late Genesis». Yes, Genesis on magic mushrooms. The Studio Intim Sessions, Volume 1 lasts only 32 minutes but guarantees an uplifting, imaginative and dreamy journey, even if you are equipped with only headphones.
Eyal Hareuveni
……….
Gitaristen Geir Sundstøl har, de senere årene, vært en av de mest brukte musikerne i Norge. Han er født i 1969, og er en musiker som trakterer en rekke strengeinstrumenter, så som marxophone, akustisk gitar, alektrisk gitar, mandolin, pedal steel, bouzouki, lapsteel, banjo, dobro og munnspill.
Han er en mye brukt studiomusiker, og har blant annet bidratt på innspillinger og konserter med Odd Nordstoga, Young Neils, deLillos, Di Derre og Bjørn Eidsvåg, men også med jazzmusikere som blant andre Nils Petter Molvær.
Av egne prosjekt var han på begynnelsen av 90-tallet medlem av Hlden-bandet Rovers som i 1991 utga albumet Cowboy Elephant. I 2000 var han med å starte trioen Morris som etter hvert ble redusert til et enmannsband bestående av kun Sundstøl. I 2002 ga han ut albumet Ingen ringere enn… under Morris-navnet. I 2007 ga han sammen med bandet Leieboerne ut albumet Følg oss hjem, Ole Paus som en hyllest til Ole Paus. Han ga ut albumet Sweethearts sammen med Lynni Treekrem i 2003, og i 2015 kom den første platen i eget navn, Furulund. For platen ble han nominert til Spellemannprisen 2015 i «åpen klasse». Han vant Spellemannprisen i 2018 i «åpen klasse» for sitt tredje album, Brødløs.
På sin nye plate beveger han seg i en litt annen retning enn på de foregående innspillingene. Her har han stukket en tur ut på egen hånd, bort fra det nordic noir- filmatiske og sjangeroverskridende lydlandskapet vi kjenner til, og havnet sør for Kattegat et sted.
Selv forteller han i presseteksten: «Onkelen min var en rastløs gutt i Halden på slutten av sekstitallet. Han droppet ut av skolen og dro til sjøs, som mange gjorde på den tida. Onkel var dyktig til å skrelle poteter, og fikk etter hvert hyre på fruktfraktebåten M/S Kingfisher. Der jobbet han i flere år mens han steg i gradene i passe tempo. Arbeidet tok ham til stadig sydligere strøk, blant annet fraktet båten bananer fra Kingston til havnene i Baltimore og Brooklyn. Da onkel, en gang utpå syttitallet, ikke lenger var en ung og blek førstereisgutt, men en erfaren og brunbarket sjømann med et uutgrunnelig blikk, bestemte han seg plutselig for å dra hjem. Han kom til Halden med to svære skipskister som han hadde stappet med sine særinteresser. Den ene: eksotiske damesko. Onkel åpnet butikken «Hi Heels!»; en forretning med fokus på salg av disse.
Den andre kista var full av LP-plater.
Da min musikkinteresse våknet til liv noen år senere, var det delvis fordi onkel ved flere anledninger hadde hvilt sitt uutgrunnelige blikk på meg, for så å lede meg bort til kista for å se. Lenge var det nok å bare se. Platecovrene hadde glorete farger, flotte damer, speisa hårfrisyrer, rare planter… Såntno’ hadde vi ikke i Halden. Da jeg ble 16 fikk jeg overta alle disse platene. I tillegg til førsteutgaver med amerikanske artister og band som Rick Derringer, Allmann Brothers og Jerry Lee Lewis, og franske Serge Gainsbourg, inneholdt samlingen en mengde Jamaicanske skiver med blant andre Lee Perry & The Upsetters, Augustus Pablo, Max Romeo, The Aggrovators og King Tubby. Disse platene har inspirert denne nye plata, The Studio Intim Sessions, Vol.1.
Jeg har alltid prøvd å lage noe eget. Lage musikk som er min egen favorittmusikk, eller egentlig musikk jeg aldri har hørt maken til. Jeg ville lage en plate uten å tenke. Denne gangen synes jeg at jeg fikk det til».
Navnet Studio Intim har sin egen historie. Og vi siterer Sundstøl selv: «Det henspiller på at vi, i vår spede begynnelse, delte bygning med et heller tvilsomt massasjeinstitutt. Helt siden 1997 har vi laget plater under dette navnet. Takket være min manglende tekniske begavelse og innspillingsrommenes begrensede akustikk, har Studio Intim alltid hatt en særegen lyd.
Over en tomåneders periode i vinter trommet jeg sammen en gjeng musikere fra flere musikalske leirer til onsdagstreff i studioet. Vi skrev og spilte inn én låt hver gang. Maria Due, Lars Horntveth, Håkon Brunborg, Jarle Berhoft og Hans Hulbækmo har jeg aldri spilt med før, mens Daniel Sandén Warg, Audun Erlien, Erland Dahlen og Nikolai Hængsle er gamle kjente som heldigvis spiller opp gjentatte ganger».
Og fra åpningssporet, «Gem», som er en slags akustisk, instrumental reggae med islett av noe den indiske gitaristen Debashish Bhattacharya kunne ha gjort. Og derfra og ut, er dette en sann fryd i akustisk gitarmusikk, fra en av de aller, aller beste på området. Andresporet, «Dogg», var i utgangspunktet et forsøk på å spille Ornette Colemans «Lonely Woman», noe Sundstøl mente han ikke fikset, så det ble en egen, vakker komposisjon i stedet, og på «Snik», debuterer han som harpist, som han for øvrig fikk kjøpt da den norske Opera flyttet fra Yongstorvet til Bjørvika for noen år siden. Og fjerdesporet, «Jekk», spiller han såkllt «Shankar-gitar», som han ofte tyr til når han vil ha mye lyd ut av gitaren. Dette er en gitar han oppdaget i India, som fungerer som en vestlig slidegitar eller dobro, med den forskjellen at den har understrenger omtrent som en hardingfele. Og når man får dette lydbildet kun sammen med trommer, blir det som en solnedgang etter en ytterst vakker dag.
Om den lange «C’est vide en ville» sier Sundstøl at er en låt som ble laget i undergrunne mellom Punjab og Paris, og jeg er overbevist om at hadde han spilt denne på en av de mer multi-kulturelle klubbene i Paris, ville han blitt folkehelt. Her er det glidende gitartoner med nydelig og enkel vokal fra Maria Due, som er med på å gjøre dette til en perle av en låt. Enkelt bass-spill, lekende rytmer og Sundstøls gitar i front som bare låter så nydelig. Dette er en låt som inneholder en rekke instrumenter og stemninger, men det hele blir allikevel enkelt og usedvanlig vakkert.
Så avslutter de med «Whole», som Sundstøl selv mener må være noe av det nærmeste han har kommet til å lage vanlig musikk. Han innrømmer at den kanskje er inspirert av Genesis, og da mener han sen Genesis. Men jeg mener jeg kan høre elementer også fra det britiske bandets tidlige periode, med for eksempel platen «Genesis Live».
Og hele veien er det Sundstøls forskjellige gitarer som er det vi elsker ved plata. Hans gitarspill kan i mange tilfeller sammenlignes med noe av det Ry Cooder har holdt på med, men der Cooder lener seg mot den amerikanske folkemusikken, beveger Sundstøl seg i det europeiske, selv om det ikke er så mye norsk folkemusikk å spore i den musikken han lager. For jeg er overbevist om at han er en stor fan av den amerikanske, akustiske musikken, slik Ry Cooder, David Lindley og andre utøver den. Men han er i stand til å lage egen musikk som man nesten kan høre er norsk.
Det kan komme av de dyktige musikerne han samarbeider med, og som har vært med på å forme utrykket på plata.
Etter min mening er dette noe av det beste jeg har hørt fra Sundstøl. Hans komposisjoner er strålende, og hans gitarspill fremragende. Og om det er han, eller for eksempel Lars Horntvedt som har arrangert musikken, har den/de gjort en strålende jobb. For å få denne relativt enkle musikken, med så mange innslag av forskjellige instrumenter, til å låte så åpent og fint, gjøres ikke av amatører, men av fagfolk.
En strålende reise i verdensmusikk fra støvete, amerikansk prærie via India til Norge. Takk for turen! Og dette er et prosjekt jeg mer enn gjerne hører i levende live. Men fra i morgen (30. september) kan plata kjøpes hos din platepusher, hvis han fremdeles er i live – det er bare å glede seg!
Jan Granlie
Geir Sundstøl (div. g, v, harpe, lap steel, pedal steel, bg, dulcimer, bjo, mandolin, vib, radel drones, korg, cümbüs, perc), Maria Due (v), Jarle Bernhoft (v), Lars Horntvedt (prophet 5, mellotron, vib, cl, bcl, ss), Kjell Pop (mandola), Gulzar Butt (Hrm, v), Chimta Raja Abdul (harm, v), Bashir Rydhem (bjo), Sofi Jonas (dholak), Daniel Sanden Warg (vio, jew’s harp), Håkon Brunborg (viola)Audun Erlien (b), Nikolai Hængsle (b), Erland Dahlen (dr, perc), Hans Hulbækmo (dr)
Ka, feat. Sølvguttene from Geir Sundstøl – sundstoel on Vimeo.
