Den canadiske pianisten og komponisten Gentiane MG har de senere årene etablert seg som en viktig stemme som kanadisk jazzkomponist. Hun gjorde et sterkt inntrykk på Montreals jazzscene med sine to album for pianotrio, Eternal Cycle (2017) og Wonderland (2019). Med Walls Made of Glass utgir hun sitt tredje album med sin trio. Trioen har mottatt flere priser, inkludert OPUS Award for Discovery of the Year (2020), CBC/Radio-Canada Jazz Award ( 2018) og François-Marcaurelle de la GMMQ-prisen (2017). Eternal Cycle ble fremhevet av CBC Music som et av 10 beste canadiske jazzalbummene i 2017, og hun har spilt i Canada, Mexico, Kina, Elfenbenskysten og Tyskland med musikere som Christine Jensen, Andre White, Yannick Rieu, Jim Doxas, , Jean-Michel Pilc og Ira Coleman, og ga ut et duoalbum med tittelen Convergence med saksofonisten Frank Lozano.
Tidlig, mens han studerte og fremførte verk fra de store klassiske komponistene som Bach, Chopin, Ravel, Debussy, Stravinsky, Rachmaninoff og Scriabin, begynte hun å eksperimentere med å lage musikk, og søkte et utløp for sitt eget uttrykk. En økende interesse for improvisasjon førte til at hun i slutten av tenårene flyttet fokus mot jazz, og studerte mestere som Herbie Hancock, Thelonious Monk, John Coltrane, Bud Powell, Miles Davis, Bill Evans, Keith Jarrett og Chick Corea .
MGs musikk gjenspeiler hennes tidlige utvikling som klassisk pianist og improvisator, og inkorporerer impresjonismens estetikk med improvisasjonene og den rytmiske sensibiliteten til moderne jazz.
I trioen har hun selskap av bassisten Levi Dover og trommeslageren Louis-Vincent Hamel, to viktige stemmer på den kanadiske jazzscenen, som bidrar med sine originale stemmer til musikken. I løpet av flere år på veien sammen, har trioen utviklet sitt eget språk, hvor impresjonismen og jazzen går fint hånd i hånd. Og man kan høre inspirasjoner fra flere pianister i spillet hennes, og særlig synes jeg hun har et spesielt godt øye til Bill Evans, og flere nåtidige pianister med samme forbilde, i måten hun komponerer og fremfører musikken. Hun har litt av det samme, litt melankolske som særpreget mye av musikken til Evans, og linjene til de klassiske komponistene som er nevnt over, er åpenbar.
Men hun har en egen stemme i spillet sitt som fascinerer. Spillet hennes er oversiktlig og fint, og sammen med to ytterst lyttende og dyktige medmusikanter, har de laget en vakker plate, som mange bør sjekke ut, hvis det er mulig å få fatt i den i Europa.
Jan Granlie
Gentiane Mg (p), Levi Dover (b), Louis-Vincent Hamel (dr)
