Når tre av mine favoritter innenfor den fritt improviserte musikken «setter hverandre stevne» i Brooklyn den 14. september 2018, og utgir de åtte sekvensene de improviserer fram sammen, ut på plate, er det bare å spisse ørene, renske ut ørevoksen, sette seg rolig tilbake og la de tre overmanne deg.
Saksofonisten og klarinettisten Frode Gjerstad, har i snart 50 år vært en toneangivende musiker innenfor den fritt improviserte delen av den norske musikken. Han mer eller mindre, bragte freejazzen til Stavanger og Vestlandet, og med band som Frode Gjerstad Trio, Circulasione Totale Orchestra, Detail, og ei røys med andre mer eller mindre faste sammenhenger, med musikere som Derek Bailey, John Stevens, Peter Brötzmann, John Edwards, Lasse Marhaug, Sabir Mateen, Paal Nilssen-Love, William Parker, Hamid Drake, Borah Bergman, Bobby Bradford, Louis Moholo Moholo og en rekke andre, har han vært med på å skape et miljø for den «frittgående» musikken i Norge. Vi har anmeldt en rekke plater med Gjerstad tidlgere, og det er bare å søke oppe i høyre hjørne på navnet, så kan du lese de tidligere anmeldelsene.
Cellisten Fred Lonberg-Holm har spilt med Gjerstad en rekke ganger tidligere. Han har også markert seg sterkt som kanskje den ledende cellisten innenfor den moderne, frie jazzen, og han har spilt med en rekke musikere som Kent Kessler, Michael Zerang, Axel Dörner, Anthony Coleman, Jim O’Rouke, Mats Gustafsson, Joe McPhee, Ken Vandermark, Cecil Taylor, Peter Brötzmann Chicago Tentet, Sten Sandell, Jaap Blonk, John Butcher og de fleste andre innenfor avdelingen for fri musikk.
Matthew Shipp kjenner kanskje de fleste fra hans mangeårige samarbeid med saksofonisten Ivo Perelman. Og i likhet med de to andre har han en temmelig velfylt CV å slå i bordet med når det gjelder nyere, fritt improvisert musikk. Han har spilt med musikere som William Parker, Rob Brown, Whit Dickey, Mat Maneri, Roscoe Mitchell, Joe Morris, Susie Ibarra, Wadada Leo Smith, Hamid Drake og en rekke andre, og for et par, tre år siden gjorde han en strålende solokonsert på Vossa Jazz i Norge.
Musikken vi får servert på «Season of Sadness» er fra Matthew Shipps åpning, hvor Lonberg-Holms cello kommer inn temmelig raskt med tung bruk av buen, og vi bare venter på at det hele skal slippes løs, og Gjerstad kommer inn med altsaksofonen som nesten gråter, til de avslutter med «Part 8», er dette en reise i et litt melankolsk landskap, som overrasker. For disse tre musikerne er ikke musikere vi forbinder med det melankolske.
Frode Gjerstad har skrevet en tekst i coveret som egentlig forteller det meste: «We are living in a sad moment in time / Discourse is too often framed in anger / Obtuseness belligerence and intolerance prevall // Freedom is an artefact / Have things really changed so much, so quickly, will they ever be the same again? // We shall endure this Season of Sadness / Because our music speaks with respect, it does not discriminate / We open our hearts and share all that is in / Forever equal in the moment».
Det kunne nesten ikke vært sagt bedre i den tiden vi lever i akkurat nå. Og selv om det var ille i verden i 2018, da Gjerstad skrev disse linjene, treffer kanskje teksten oss enda bedre i dag, hvor man også i den rike delen av verden har fått føle på de virkelig store problemene.
Og musikken vi får servert i disse åtte sekvensene er som skapt for den tiden vi lever i akkurat nå. Musikken er fri, og kanskje det eneste som skiller seg fra hvordan mennesker over hele verden føler seg akkurat nå. Kommunikasjonen mellom de tre er strålende. På mange måter føler jeg at det er Shipp, med sin utrolig kreative kraft, er den som fører an i improvisasjonene, men dette er et kollektiv, hvor alle er utstyrt med store ører, som lytter med respekt til hverandre, og hvor resultatet er ytterst spennende og givende.
Det er ytterst spennende å føle de tres kommunikasjon gjennom disse sekvensene. Hvordan Shipps pianospill kobler seg opp til Lonberg-Holms cellospill og Gjerstads altsaksofon og klarinett, og hvordan de tre, der og da, skaper en musikk som bare eksisterer i nuet, og som aldri kan gjenskapes på en scene, akkurat likt, ved en senere anledning. Og det er det som er så fascinerende med slik musikk. Den er tilstede der og da, og det er musikk hvor musikerne ikke kan trekke fram gamle fraser og «strekk» de har gjort tidligere når de ikke finner gode ideer å spille.
En fremragende plate i det fritt improviserte, og nok en plate fra de tre musikerne som vil bli spilt mye gjennom koronatiden, både som en realitet om hvordan man har det, og en trøst om at ting vil bli bedre.
Jan Granlie
Frode Gjerstad (as, cl), Fred Lonberg-Holm (c), Matthew Shipp (p)
