På skive

GRATKOWSKI / KAUFMANN / DE JOODE / BUCK

«Flatbosc & Cautery»
NOBUSINESS, NBCD 133

Så kommer det nok en spennende plate fra det ytterst aktive selskapet NoBusiness Records i Vilnius, Litauen. Denne gangen med et «frittgående» elitelag bestående av altsaksofonisten, klarinettisten og fløytisten Frank Gratkowski, pianisten Achim Kaufmann, bassisten Wilbert de Joode og trommeslageren Tony Buck, innspilt under en konsert i den fine Loft i Köln den 25. mai 2018.

Dette er musikere som alle har gjort seg gjeldende de senere årene på den litt alternative jazzscenen i Europa. Gratkowski med et langt «rulleblad» hvor vi blant mange samarbeidspartnere finner Phil Wachsmann, Herb Robertson, Peter Kowald, Ray Anderson, Michael Moore, Ken Vandermark, Kenny Wheeler, Louis Sclavis, Muhal Richard Abrams, Michael Formanek, Peter Brötzmann, Hamid Drake, Han Bennink, Mel Waldron og Misha Mengelberg. Achim Kaufmann som har spilt med Christian Lillinger, Robert Landfermann, Okkyung Lee og Michael Moore, Wilbert de Joode, som er en av Nederlands mest kreative bassisterr som man har hørt med Ig Hennemann, Ab Baars, Bik Bent Braan, den utmerkede trioen TrioBraamDeJoodeVatcher og med en rekke andre nederlandske prosjekter, og Tony Buck som mange vil kjenne fra australske The Necks.

På denne liveinnspillingen får vi seks frie improvisasjoner de fire har laget der og da, og hele veien er dette fritt, men ikke uten mål og mening. De fire kommuniserer på en fin måte, og særlig legger vi merke til Gratkowskis rolle som kvartettens eneste blåser, og pianospillet til Kaufmann, som hele tiden drar de andre musikerne med seg inn i disse utsøkte improvisasjonene. Men både de Joode og Buck er hele veien «frampå» med kreativt spill som gjør dette til en fin helhet. Og det er deilig å høre Buck i andre sammenhenger enn i The Neck, hvor musikken befinner seg på et helt annet og mer rolig plan enn det vi får servert her.

Det er jo flere av musikerne som har spilt jevnlig med noen av de mest kreative utøverne i Europa, og særlig synes jeg vi kan høre spor fra både den nederlandske scenen med Mengelberg, Bennink og Baars, samtidig som ensembler man har hørt med Peter Brötzmann, Mats Gustafsson og Paal Nilssen-Love nok har vært viktige inspirasjonskilder.

Det fine med denne frie musikken er, i første rekke, fascinasjonen over den tette og fine kommunikasjonen som oppstår i en del slike møter. Hvor nær på hverandre musikerne er i utførelsen av det kunstneriske, og hvor spennende de er i stand til å lage musikk «på sparket». Og her synes jeg de finner hverandre godt enten det er i den relativt heftige åpningslåta «Biomes», den svært løse «Roughly Parallel» eller noen av de andre «strekkene» vi får lytte til her.

Men dette er i første rekke musikk man skal være til stede på Loft i Köln for å få fullt utbytte av. Det er når man er til stede at man virkelig får føle musikken og energien på kroppen. Men også på plate synes jeg det tidvis spruter av Gratkowskis altsaksofon og klarinett, Kaufmanns pianospill er hele veien spennende og de Joode og Buck presser hele veien de to til å yte maksimalt.

Men de bryter ikke fartsgrensen mer enn et par ganger i løpet av denne reisen. Ofte tar de det helt ned, som i tredjesporet «X-ulitarities», hvor jeg føler at Buck har tatt føringen mot et musikalsk landskap The Necks ofte befinner seg i når de «slipper seg løs», noe man også merker i «Tenuous Links Beyond», før de slipper seg mer løs igjen i «Small Ways, Chasmal» som er freejazz av beste og løseste merke, med spennende pianospill under klarinetten, før de avrunder live-settet med «Tangible Thin Threads». Som er en leken avslutning hvor Gratkowski åpner på fløyte sammen med Bucks trommer, før de andre kommer smygende. Og vi får en fin avrunding på et spennende sett vi gjerne skulle ha vært oppe i andre etasje på Loft for å oppleve.

Jan Granlie

Frank Gratkowski (as, cl, fl), Achim Kaufmann (p), Wilbert de Joode (b), Tony Buck (dr, perc)

Skriv et svar