Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

GREVE / SPERRAZZA / TORDINI

«The Choir Invisible»
INTAKT RECORDS, CD 347

Charlotte Greve er en New York-basert altsaksofonist og komponist som opprinnelig kommer fra Berlin. Hennes band Lisbeth Quartet, har gitt ut fem album så langt – «Grow» (Doublemoon Records, 2009), «Constant Travellers» (Traumton Records, 2011), «Framed Frequency» (Traumton Records, 2014), og «Lisbeth Live» (Traumton Records, 2016). Den andre av disse, «Constant Travellers», ble tildelt Echo Jazz-prisen i 2012. Den siste i rekken, «There Is only make» på Traumton Records, kom ut høsten 2017.

Greve har vært aktiv på jazzscenen i Brooklyn de senere årene, blant annet med bandet Wood River, altsaksofonkvartetten Asterider med alt-kollegene Caroline Davis, Curtis Macdonald og Caleb Curtis, samt en trio med Vinnie Sperrazza og Chris Tordini kalt «The Choir Invisible».

Hun ble født i 1988, og allerede som åtte-åring begynte hun å spille klassisk fløyte, og da hun var 16 plukket opp saksofonen.

Nå har hun gjort sin første plate på det prestigetunge selskapet Intakt Records, og det er trioen The Choir Invisible med bassisten Chris Tordini og trommeslageren Vinnie Sperrazza vi møter i ni låter «snekret» sammen, i hovedsak av Greve, men også med bidrag av de andre to.

Og det er en behagelig plate vi får høre. Tordinis bass er hele veien kreativ, og i de låtene han har laget, merkes dette spesielt. Her er han tett på Greves altsaksofonspill, og følges helt til døra av Sperrazzas fine trommespill. I starten, ved de første gjennomspillingene, syntes jeg kanskje Greves tone i altsaksofonen ble noe uoriginal og «flat», men etter å ha lyttet noen ganger, forsvinner denne følelsen (nesten). Her oppe  nord er vi blitt vant til sterke damer som gjør hva de kan for å «rette ut saksofonen», og i den sammenhengen blir Greves spill litt «flatt». Men hun leverer fine låter, og spillet minner kanskje mer om Paul Desmond enn om for eksempel Mette Rasmussen eller Signe Emmeluth, som er salt peanuts* idoler på hornet.

Platen er ingen revolusjon innenfor altsaksofontriospillet, men er et behagelig og fint møte, og det er tydelig at Greve har utviklet seg mye etter platene med Lisbeth Quartet.

Jan Granlie

Charlotte Greve (as), Chris Tordini (b), Vinnie Sperrazza (dr)

Skriv et svar