Pianisten Guus Janssen og trommeslageren Wim Janssen er brødre både slektsmessig og musikalske sjeler. Den 24. mars i 2019 var de i Mirjam Zegers og Frank van Merwijk leilighet i Arnhem og gjorde dette opptaket av 11 låter, hvor de starter med Herbie Nichols «House Party Starting» og avslutter med Guus Janssens «April». Mellom disse to får vi flere komposisjoner av Guus Janssen, pluss Lee Konitz’ «Kary’s Trance» som her har fått navnet «HiHat Kary’s Trance» og Paul Termos’ «Very Good Weather Today».
Og det er ikke kun Guus og Wim av brødrene Janssen som er engasjert i prosjektet. Jos Janssen har nemlig tapet låtene og Hans Janssen har laget illustrasjonen på coveret, så dette er tydeligvis en kreativ familie hvor alle blir satt i arbeid.
Guus Janssen er en av de mange kreative, nederlandske musikerne, som vi blant annet har hørt med Instant Composers Orchestra, som erstatning etter at vår store helt, Misha Mengelberg måtte la pianofingrene hvile. Og det er ingen tvil om at Janssen, i likhet med Mengelberg, har en egen forkjærlighet for den musikken Thelonious Monk lanserte på 60-tallet. Her er det flust opp med skeive taktarter og et pianospill som strekker seg fra Erroll Garner og helt fram til Mengelberg og andre frittgående musikere.
Wim Janssen har spilt i flere av Guus Janssens prosjekter, som Guus Janssen And His Orchestra og Guus Janssen Septet, i tillegg har han bidratt i band som As If 3, Paul Termos Dubbel Expres og Sound-Lee.
Og det er tydelig at dette er to musikere som oppholder seg mye i det samme musikalske landskapet. Det er kreativt på linje med mange av prosjektene fra selskapet Instant Composers Pool (ICP), og miljøet rundt Misha Mengelberg, trommeslageren Han Bennink og alle de andre «Fluxerne» i det nederlandske musikkmiljøet. Wim Janssen har mye av Han Bennink i sitt trommespill, særlig der hvor han spiller med visper. Og musikken er hele veien nærmest sømløs og fin, med mange finurlige vendinger og valg som virkelig fascinerer. Konitz’ «HiHat Kary’s Trance» får vi i en strålende versjon, som bare den som er godt inne i coolsjangeren, og musikken til for eksempel Lennie Tristano, Konitz og Warne Marsh, har evnen til å bevege seg inn i.
Og hør gjerne på den fine «Paloma», hvor Guus Janssens åpning er som om han tar en eller annen kjent låt fra en eller annen grisefest i Spania over i sin egen verden bestående av finurlige akkrdsammensetninger og vendinger, og gjør låten til sin egen. Og etter en fin trommesolo, får vi de to sammen i en deilig, litt latinsk sekvens.
Janssens «Zeeweg» er mer svevende, men ikke minde spennende, mens Paul Termos’ «Very Good Weather Today», er en morsom sak hvor de to «leker» seg rundt det litt barnlige temaet.
I «PF» og «Zwik» er det mye Monk, oppdatert til 2019, med Janssen Brothers særegne spill som gjør de til to flotte og originale låter, mens «Tune for F» er litt mer ettertenksom, før de avslutter denne «hjemme hos»-konserten med Janssens «April», som på en fin måte illustrerer at våren er kommet til Nederland. Her finner vi elementer fra andre låter innenfor standardsettlista, uten at det blir kopier. Det er glede i denne låten (i likhet med mange av de andre), og det er tydelig at de to brødene liker å musisere sammen. De utfyller hverandre på en fin måte, og når Guus legger ut et tema, er Wim der umiddelbart for å fange opp ideene og ta de videre. Og «April» er en deilig avslutning på en spennende og kreativ plate.
Hele veien er dette musikk man skal sette seg ned og lytte til. Det er ingen bakgrunnsmusikk (noe ingen god musikk egentlig er), og skal man få med seg alle krumspringene og vendingene, særlig fra Guus Janssen, så må man sette seg rolig tilbake, tømme hodet for daglige problemer, å la de to brødrene overmanne seg.
Deilig og frittgående duojazz!
Jan Granlie
Guus Janssen (p), Wim Janssen (dr)
