Norwegian drummer Hans Hulbækmo is known as a driving force in the local groups Moskus, Skadedyr, Flukten and Hanna Paulsberg Concept and the drummer who replaced Paal Nilssen-Love in the Swedish-Norwegian supergroup Atomic, but only now he releases his first solo album Tilfeldig Næpe.
Tilfeldig Næpe highlights Hulbækmo’s sonic imagination integrated with his passion for Dadaism and European free improvisation schools. The 12 short, distinct pieces found their inspiration in the everyday and in Norwegian traditional and functional music and all were improvised on an expanded drum set with many other instruments, stressing his ability for spontaneous composition. Hulbækmo wanted the listener to experience the music instinctively, with a bodily feeling and leaving the intellect aside.
The creation of Tilfeldig Næpe began in 2019 and it was recorded in the studio, or in a more basic manner with a basic voice recorder on an iPad, often multi-layered. The music has been processed in collaboration with bassist-producer Magnus Nergaard (who plays with Hulbækmo in Moskus) at Flerbruket in Hemnes and in Øra studio in Trondheim and completed after three inspired days in Berlin in November 2022.
Tilfeldig Næpe presents Hulbækmo’s eccentric and free-associative sonic imagination integrated with his versatile musicality, as he plays, improvises and sings with or against himself, completely spontaneously and on several different instruments simultaneously. The concept of Tilfeldig Næpe is totally unpredictable but full of musical opportunities, coincidences and exciting, instant compositions.
Eyal Hareuveni
……….
Trommeslageren Hans Hulbækmo er, uten tvil, en av Norges aller mest kreative trommeslagere, og han er å høre «overalt» hvor kreativ og sterk musikk er å høre, enten det dreier seg om folkemusikk eller jazz, eller en kombinasjon av begge. Og blant en haug med band han er involvert i, kan jeg nevne Atomic, Hanna Paulsberg Concept, Moskus, Skadedyr, Flukten, Reolo, Broen, Hulbækmo & Jacobsen Familieorkester og den relativt nystartede trioen Loose Items.
Og det var vel egentlig bare et tidsspørsmål før han skulle gjøre et soloalbum. Og ikke kun et trommealbum, men et album hvor han lager musikk ved hjelp av alle de instrumentremediene han trakterer, enten til daglig på en scene hvor det utøves tøff musikk, men fra hele hans samling av mer eller mindre «godkjente» instrumenter.
Og på denne utgivelsen hører vi han på trommer, vokal, perkusjon, objekter, munnharpe, gitar, casio keyboards, stylophone, balafon, harmonica, fløyter, shriti bowl, trommemaskin, kalimba, fele og accordeon i 12 improvisasjoner for disse instrumentene. På avslutningslåta, «Klatrebaronen» har han med bassisten Magnus Skavhaug Nergaard, men det står ikke noe i coveret om han virkelig spiller bass på albumet, men siden det dukker opp noe basslignende på dette sporet, så må han nok krediteres. Han har i tillegg tatt coverbildet, som viser noen av instrumentene som har vært med på denne reisen. Og han har vært med på produksjonsprosessen sammen med Hulbækmo.
Vi får 12 «skranglete» komposisjoner/improvisasjoner, hvor Hulbækmo får vist fram sine kreative evner, og hvor det sjelden dukker opp hva vi vanligvis kaller rytmer i form av at vi kan trampe takten eller synge med. For dette er fri improvisasjon hentet ut fra Hulbækmos hode, kanskje med unntak av en folkemusikalsk sak i femtesporet «Dikt til Bill», som får oss til å stoppe opp og lytte nøye. For her dukker det opp en usedvanlig vakker sekvens som kan høres ut som nynnes, men som sannsynligvis spilles på fløyte, og som går over i en litt ettertenksom trommesekvens sammen med noen pianotoner og diverse perkusjon, og tramping med foten. Eller sistesporet «Klatrebaronen», en tittel som beskriver Hulbækmo på en utmerket måte. For han er ei skikkelig «fjellgeit», både ute i naturen og musikalsk, hvor han stadig higer etter nye topper.
Og den reisen vi blir tatt med på av Hulbækmo er som å se inn i «topplokket» på den gode trommeslageren. Og kanskje er det disse tankene som gjør at han er den glimrende trommeslageren han er.
En ytterst spennende utgivelse som beviser, en gang for alle, at gode trommeslagere kan mer enn å kompe eller spille uendelige, lange og kjedelige trommesoloer, og et spennende innblikk i Hulbækmos «roteloft».
Jan Granlie
Hans Hulbækmo (drums, percussion, objects, jew’s harp, guitar, Casio keyboard, stylophone, balafon, harmonica, flutes, shruti box, drum machine, kalimba, fiddle, accordeon)
