Hans P. Kjorstad er en ung felespiller fra SÞr-Fron i Gudbrandsdalen, sÄ midt i SÞr-Norge det er mulig Ä komme, som sammen med sin bror Rasmus allerede for lenge siden etablerte seg som svÊrt lovende folkemusikere. Under og etter bachelorstudiene pÄ Norges MusikkhÞgskole i Oslo etablerte Hans Kjorstad seg ogsÄ som en svÊrt ekspressiv og lovende samtidsorientert improvisasjonsmusiker.
Denne plata har sin bakgrunn i det eksamensprosjektet Hans Kjorstad framla etter studiene pÄ NMH for et par Är siden. NÄ har musikken derfra kommet i en videre bearbeidet form pÄ plate, pÄ lablen til gjengen bak nettverket Motvind, Motvind Records.
Jeg var sÄ heldig Ä vÊre tilstede pÄ plateslipp-konserten pÄ Kampenjazz tidligere i hÞst og fikk dermed ogsÄ mÞte musikkeni levende live. Plata distribueres i hovedsak digitalt, blant annet er den tilgjengelig pÄ Spotify og den er lagt ut pÄ Bandcamp, men den er (inntil videre) ogsÄ tilgjengelig i et begrenset, nummerert opplag av 100 pÄ LP.
Til denne fysiske utgivelsen har Kjorstad laget alle coverene selv, motivet og teksten pÄ begge sider er et tresnitt utformet og produsert av Kjorstad. SÄ i tillegg til plata og musikken fÄr du et kunstverk du kan ramme inn og henge pÄ veggen!
Da Kjorstad som tenĂ„ring hĂžrte improvisasjon fĂžrste gang syntes han det var ganske meningslĂžst â hvorfor ikke spille det som er der fra fĂžr, liksom? Men sĂ„ begynte han Ă„ improvisere selv etter at han kom til Oslo, og dermed Ă„pnet det seg et kosmos â alt mulig fra samtidsmusikk til barokk og jazz.
Han sier i Riksscenens programhefte i forbindelse med at han var mÄnedens musiker der i februar 2019; «NÄ gjennomfÞrer jeg master-studiet pÄ MusikkhÞgskolen, og der hvor jeg tidligere har fÞlt at alt har vÊrt noe schizofrent, kjenner jeg nÄ at jeg gÄr i én retning og samler trÄdene. Jeg kan spille tradisjonelt med lillebror [Rasmus] eller spille abstrakt knirkemusikk med improband, men fÞlger i stÞrre og stÞrre grad de samme idealene».
Vi hÞrer i denne musikken bÄde folkemusikktradisjoner og en ekspressiv samtidsmusikalsk vilje til Ä utvide og utforske nye landskaper. Platas musikk er variert, med klare tilknytningspunkter til tradisjonene. Men fortvil ikke, musikken er moderne sÄ det holder.
Det er en barokkal karakter av musikken, en finurlig ornamentering og kontrapunkt som gjÞr at jeg sitter og tenker pÄ begrepet «bondebarokk», et begrep som sammen med det relaterte begrepet bonderokokko, brukes om den lokalt (gjen-)skapte utformingen som europeiske designelementer fikk da de noen tiÄr etter at de var populÊre i Europas mondene salonger, nÄdde den norske bondekulturen.
Med seg pĂ„ plata har Kjorstad et solid band, med Frode Haltli pĂ„ akkordeon â eller som det stiltro heter pĂ„ plata, trekkspel, HĂ„kon Thelin pĂ„ bass og Per Oddvar Johansen pĂ„ trommer og vibrafon. Sammen beveger kvartetten seg gjennom et fascinerende musikalsk landskap, fra det sakrale og kirkemusikalske, via det dansende og til det frie, spontant uttrykte.
Plata starter med lĂ„ta «Ei kjensle âŠÂ» — en dansende stubb som Ă„pner med en seks-tonig figur (triol-en-en-en) spilt av Haltli som lĂžper gjennom en transponerende syklus, fire ganger opp, fire ned igjen til tonika, gjentatt igjen og igjen. Etter hvert legger Johansen pĂ„ linjer pĂ„ vibrafon, med en brytende rytmikk nok til at det gĂ„r opp ved begynnelsen pĂ„ hver ny syklus. Johansens linje minner meg av en eller annen grunn sterkt om jul! Etter at Thelin og Kjorstad har lagt seg pĂ„ med stemmer som svever fritt over bĂ„de det tonale og det rytmiske elementet som allerede er etablert, gĂ„r strukturen (kontrollert) i opplĂžsning og ender med et kontant utropstegn og spĂžrsmĂ„lstegn fra Haltlis side.
«Forgreining» er en fri improvisasjon, som leder over til ei lÄt som sÄ er kalt «Innleiing». Her spiller Kjorstad pizzicato over Haltlis trekkspel, det framstÄr nesten som en bondebarokkal gangar, men med det jeg opplever som et mer rocka tonesprÄk, bondebarock?
«Gange over en tonekrans» er igjen en form over en sekstonig figur, men nÄ med en femtaktsfÞlelse, fÞrt fram av Johansens vibrafon. Jeg vil karakterisere den som en svÊrt sÄ dansende gange, selv om to(r)nene kan stikke dypt.
PÄ side to med «VÄrlÄt», starter bandet med et repetitivt vamp pÄ trekkspellet til Haltli, over noen fascinerende «rocka» linjer pÄ Thelins bass. FÞr det bryter ut i noe jeg opplever som en soldyrkende vÄrdans pÄ vollen, akkurat slik det opplevdes som barn da geitene ble sluppet ut om vÄren.
LÄta «SnÄlingen» er en finurlig liten dans som avsluttes med et danse-sitat jeg ikke for mitt bare liv greier Ä plassere, men som ikke er tilfeldig valgt. «Ymse sÞrgelege drag» blir nesten Kurt Weilsk i sitt insisterende uttrykk. Merk her at pÄ Bandcamp  og Spotify har tittelen pÄ denne og «Parti fra lunden grÞne» er blitt ombyttet.
Det er i det hele tatt ei strÄlende plate Kjorstad har lagt fram. Variert og mangesidig som den er, gir den rom for lytting pÄ mange nivÄer, den tÄler absolutt ogsÄ dyplytting. NÄ kan vi spent vente pÄ hva eksamenskonserten til Kjorstad etter masterstudiet er fullfÞrt vi avstedkomme. Ses i juni 2020!
Bare sÄ det er sagt; sÄ vidt jeg skjÞnner kan platetittelens dialektale vending uttrykkes pÄ bokmÄl som noe bortimot ⊠vendinga utenfor det opptrÄkka faret eller stien ⊠De vendingene som ikke skjer pÄ vanlig vis, men som uttrykker seg pÄ sin helt egen mÄte.
Du mÄ vende deg fort om du vil ha denne plata i fysisk form.
Johan Hauknes
Hans Kjorstad (fele, komposisjon, grafikk), Frode Haltli (trekkspel), HĂ„kon Thelin (bass), Per Oddvar Johansen (trommer, vibrafon)
