Saksofonisten Harald Lassen er en musiker man ikke hører altfor ofte. Han ble født i 1987, og beveger seg musikalsk mellom jazz, pop og annen alternativ musikk. Men selv om han ikke har vært å høre altfor ofte de senere årene har han spilt og samarbeidet med blant andre Jon Christensen, Arild Andersen, Cassandra Jenkins, Ellen Andrea Wang, Bugge Wesseltoft, Tord Gustavsen, Bram De Looze, Anja Lauvdal og Sondre Lerche. Han er også spesielt kjent fra band som Pixel, Mopti, Duplex og Dr Kay And His Intersteller Tone Scientists.
På sin nye innspilling, samarbeider han med Solveig Wang på synth og klarinett, Sander Eriksen Nordahl på gitarer, Stian Andersen på el.bass og Tore Flatjord på trommer og perkusjon, pluss at den belgiske pianisten Bram De Looze er med på fjerdesporet «Jeg elsker deg». Selv trakterer Lassen piano, fløyte, synth, perkusjon, vokal o0g klokkespill, samtidig som han har lagt på field recordings.
Og de starter med «Litturgi / Leave Me», som er to svevende sekvenser med piano langt framme i starten før Lassen kommer inn på saksofon i et lyrisk landskap som vi føler er veldig typisk for Lassen. De går over i «Good Luck, W», som føles som en avskjed Lassen ikke setter altofr stor pris på. Men det er et håp et sted der bak, som uttrykkes fint på tenorsaksofon, og vi får en lyrisk og vakker ballade med lekent og fint trommespill i bakgrunnen, i en ytterst vakker sak Lassen har skrevet. El.piano kommer inn, en pedal steel gitar, og vi føler de er i ferd med å gå inn i avslutningen av The Bands The Last Waltz (det har vært mange assosiasjoner til denne i det siste), men de unngår å havne helt der. Pianoet fører an i denne fine låta, som må være en av de fineste balladene Lassen noen gang har skrevet, før de er inne i «Dada-Dadida», hvor det er en lysere atmosfære i spillet. Fin saksofon sammen med fløyte over et originalt bakteppe, før trommene drar det hele inn i en heftigere retning under saksofon og fløyte, som jeg synes ligger litt for langt bak i lydbildet. Men avslutningen, hvor Lassen tar det ned, er svært vakker.
Så får vi kjærlighetserklæringen «Jeg elsker deg», hvor det også går relativt stille for seg. En relativt enkel låt, slik kjærlighetssanger gjerne er, og hvor Lassen tydeligvis virkelig mener det han spiller. Vakkert! Og det gjør seg godt med De Loozes fine pianospill.
«When He Sleeps» er nok en låt Lassen har skrevet en tidlig morgen, men hans elskede fremdeles sover. Det er tåke utenfor, men det ser ut til å bli en fin dag. Fuglene har så vidt begynt å synge og komponisten er i sitt øvingsrom med saksofonen og spiller ut følelsene for han som ligger og sover, før de er over i «Sentiment Constant», en fin ballade hvor jeg føler er skrevet en kveld etter en fin dag. Et fint tema som får deg til å senke skuldrene og puste ut.
Så avslutter de med «Impromptu Wonder», som er en vakker og deilig sak man bare kan nyte, og som er den perfekte avslutning på platen. Et fint lydbilde og fint spill over hele linja, med Lassen i front med sin umiskjennelige saksofonlyd.
Harald Lassen har laget en fin og litt melankolsk innspilling, hvor hans følelser nærmest ligger utenfor laserbrenningen (heter det det?) i platen. Han er en musiker med mange følelser, og disse kommer godt fram i innspillingen. Kanskje kunne jeg ønsket at saksofonen kom lenger fram i lydbildet, men det er ikke så viktig. Lydbildet er helhetlig og fint, men det er kanskje at jeg gjerne ville ha hørt mer av det fine saksofonspillet til kapellmesteren.
Jan Granlie
Harald Lassen (s, p, fl, synth, perc, v, glockenspiel, field rec), Solveig Wang (synth, cl), Sander Eriksen Nordaahl (g), Stian Andersen (el.b), Tore Flatjord (dr, perc), Bram De Looze (p)
