Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

PĂ„ skive

HARALD SVENSSON UNDECET

«Sketches and Francies»
FOOTPRINT FR106

Den svenske pianisten Harald Svensson kommer opprinnelig fra Stockholm, hvor han studerte klassisk musikk. Men interessen for jazz og improvisert musikk kom hos han, som hos sÄ mange andre musikere, snikende etter hvert. PÄ 70-tallet var han stadig pÄ veien med gruppen EGBA og trombonisten Eje Thelin. Sammen med saksofonisten Thomas Gustafsson startet han i 1978 bandet Entra Cameleon, og disse to bandene fÞrte han fra Stockholm og over til vestkysten og Göteborg. Han spilte ogsÄ i flere Är i gruppen Entra, og han har fem plater i eget navn fÞr hans nyeste som akkurat er ute. Han var hedersgjest under UmeÄ Jazz Festival i 2012, og hans plateproduksjon er stor, mest pÄ grunn av en rekke plater med Entra, men ogsÄ med Eje Thelin og Anders Jormin.

PÄ hans nyeste utsendelse mÞter vi et relativt stort band med kremen av musikere fra Göteborg-regionen. PÄ bass mÞter vi Nina De Heney, Staffan Svensson spiller trompet og flugelhorn, Signe Lykkebo Dahlgren spiller tenorsaksofon og bassklarinett, Isak HÀdtjÀrn spiller klarinett, vi mÞter Karin Wiberg og Eva Lindal pÄ fiolin, Niclas Rydh pÄ trombone, Sara Nilsson pÄ bratsj, Henrik Wertel pÄ trommer og perkusjon og Emma Augustsson pÄ cello, ved siden av Harald Svensson pÄ piano.

Vi fÄr seks komposisjoner, alle gjort av Svensson, og det er en velorganisert og spennende, moderne, improvisert reise vi fÄr vÊre med pÄ. Allerede fra start med komposisjonen «Dawn» synes jeg ensemblet overrasker med spennende musikk, et godt stykke unna de tidligere banda vi har hÞrt Svensson vÊre med i. Dette er, i stor grad, strukturert improvisasjon med en stor grad av frihet til musikerne. Og denne friheten synes jeg de bruker godt. De fÞlger Svenssons henvisninger i stor grad, men der det Äpnes opp for mer «frittgÄende» improvisasjoner, benytter de sjansen godt. Men, som sagt, det meste er strukturert, og innimellom kan musikken nesten virke som et klassisk verk

I tredjesporet, «Siesta» er mye mer en «nedpÄbikker» av skandinavisk format enn en latinsk siesta, selv om man begge steder slapper av. Dette er en finurlig sak hvor man bÞr fÞlge nÞye med i hva som foregÄr i bandet, og en komposisjon (for det er det det er) man helst skal oppleve pÄ konsert for Ä fÄ fullt utbytte av, tror jeg. Her er alt nedpÄ, og alle musikerne fÞlger Svenssons retningslinjer til punkt og prikke.

Stemningen skifter nesten brutalt nÄr «Latcho Drom» gÄr i gang. Hvis man fant roen med «Siesta», sÄ vÄkner man med et rykk nÄr denne komposisjonen starter. Denne er ogsÄ veldig komponert, men gir plass for at musikerne kommer med ideer, noe som gjÞr lÄten spennende. OgsÄ denne strekker seg mot det klassiske og moderne, kanskje mest pÄ grunn av at strykerne spiller en viktig rolle. Men det er noe av det som gjÞr denne innspillingen spennende. Musikken utvikler seg hele tiden. Den vokser og synker, blir intim og nÊr i ene Þyeblikket fÞr den er vidÄpen i neste og varierer fra minutt til minutt, slik god musikk gjerne skal gjÞre. Og her gjÞres det med stil!

«Weed» er nesten som en fortsettelse av «Latcho Drom». Her fÄr vi et fint innspill fra Dahlgren og hennes tenorsaksofon, som er med pÄ Ä Äpne komposisjonen og fÄ oss til Ä sitte ytterst pÄ stolen og fÞlge med. SÄ blander flere av blÄserne seg inn og vi fÄr en fin utvikling av lÄten, men selv om det er jazz, sÄ lÄter det veldig klassisk allikevel.

SÄ avslutter de denne spennende platen med «Nightfall», som er den perfekte avslutningen og «landing» pÄ denne spennende reisen. Det gÄr stille og mykt i «landingen», musikerne kommer inn med smÄ innspill som trekkes videre med i komposisjonen, mens Svensson og hans piano ligger og kontrollerer det hele. Og det hele er vakkert som en solnedgang ved kysten en varm sommerkveld.

Harald Svenssons nye plate er et svÊrt gjennomarbeidet produkt, som skjeler like mye mot det klassiske som til jazzen. Hele veien har han full kontroll over det som skjer musikalsk, men han gir de enkelte musikerne muligheten til Ä bidra med innspill som er med pÄ Ä gjÞre platen spennende. Musikerne lystrer det minste vink fra Svensson, og alle har vÊrt med pÄ Ä bidra til at dette er blitt en litt melankolsk innspilling som gjÞr inntrykk.

Jan Granlie

Harald Svensson (p), Nina De Heney (b), Staffan Svensson (tp, flh), Signe Lykkebo Dahlgren (ts, bcl), Isak HÀdtjÀrn (cl), Karin Wiberg (vio), Eva Lindal (vio), Niclas Rydh (tb), Sara Nilsson (viola), Emma Augustsson (c), Henrik Wertel (dr, perc)

Skriv et svar