Bassisten Harish Raghavan er muligens relativt ukjent for de fleste av våre følgere. Men hvis vi sier at han har vært med i bandet til Ambrose Akinmusire i flere år, og at han har spilt jevnlig med Walter Smith III, Kurt Elling, Vijay Iyer, Eric Harland og Charles Lloyd, er det kanskje noen som letter på øyelokket.
Med seg på platen med det forpliktende navnet «Calls For Action» har han vibrafonisten Joel Ross, pianisten Micah Thomas, altsaksofonisten Immanuel Wilkins og trommeslageren Kweku Sumbry, alle ukjente navn for denne skribenten. Men det kan godt være at de er kjente navn for det yngre jazzpublikummet, og at jeg har en jobb å gjøre for å oppdatere meg på den yngre garde av amerikanske musikere.
Vi får 15 låter på platen, som er innspilt i Brooklyn Recording fra den 15. til 17. desember i 2018. Så vidt jeg har forstått, så er det Raghavan som står ansvarlig for alle komposisjonene, som alle ligger i den litt nyere og litt publikumsvennlige delen av den amerikanske jazzen. Det vil si, det er et godt stykke fra en del av den frittgående musikken som dukker opp i Brooklyn, men er nærmere utøvere som Kamasi Washington i tilnærmingen til musikken, uten at det lesses på med strykere og kor, som tilfellet ofte er med Washington.
At platen har fått tittelen «Calls For Action» henspeiler nok mer til at Raghavan gjerne vil ha litt fart i svingene, mer enn at han selv er med på å servere det på platen. For innimellom synes jeg musikken blir i «snilleste» laget. Han har alliert seg med et svært dyktig band, som fremfører musikken på en overmåtes god måte, og særlig synes jeg Sumbrys trommespill er fint, i tillegg til Wilkins altsaksofonspill, som av og til gnistrer. Hør på hans spill i for eksempel «Seaminer», som du også finner under anmeldelsen, og du forstår hvor jeg vil hen. Men jeg skulle gjerne ha ønsket mer av den gnistringen, for innimellom synes jeg det blir litt for slapt.
Dette er Raghavans debutalbum i eget navn. Og når man har hørt gjennom platen noen ganger, så merker man hvorfor flere og flere musikere gjerne vil ha med den gode bassisten i sine musikalske prosjekter. Han er en dyktig bassist, som garantert har platehyllene fulle med Charles Mingus og Charlie Haden. For det er de to som først dukker opp i bakhodet når jeg hører hans bass-spill. Og resten av musikerne følger hans ideer fint, selv om jeg, som sagt, savner litt mer trøkk, energi og vitalitet i frasparkene.
Jan Granlie
Harish Rahavan (b), Joel Ross (vib), Micah Thomas (p), Immanuel Wilkins (as), Kweku Sumbry (dr)
