Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

HEDVIG MOLLESTAD WEEJUNS

«Weejuns»
RUNE GRAMMOFON, RCD 2232

Norwegian guitarist Hedvig Mollestad Thomassen has a new exciting trio, Weejuns (the, besides her still very much active Hedvig Mollestad Trio and other solo projects, featuring keyboard wizard Ståle Storløkken, known from Supersilent and Elephant9, and drummer Ole Mofjell, known from Emmuleth’s Amoeba, and The big YES! The new trio recorded its debut, double album at the new Munch Museum in Oslo, and one track each from Blå in Oslo and Spor5 in Stavanger in April and September 2022. Four pieces (out of six) were recorded at the very first performance of Weejuns at the Munch Museum, a strong testimony to the immediate alchemy of this trio.

Hedvig Mollestad Trio is known for its killer riffs and its highly addictive grind and groove dynamics, while her solo projects offered ambitious compositional works. The Weejuns trio is a totally different beast. It explores hardcore improvisation and complex and breathtaking instrumental interplay, alternating between Beautifully subtle and fiercely burning dynamics. Mollestad Trio was formed after Mollestad Thomassen, who for years was obsessed over music and little else, discovered riff-raging titans like Led Zeppelin, Black Sabbath and the Mahavishnu Orchestra in her 20s. Weejuns expands Mollestad Thomassen’s spectrum of sonic references from the British left-off-center experimental, prog rock of Henry Cow, Soft Machine and  King Crimson’s Larks’ Tongues in Aspic, Starless and Bible Black and Red era, through seminal fusion bands like Miles Davis’ Bitches Brew-era, The Tony Williams Lifetime and, obviously, the first incarnation of the Mahavishnu Orchestra, to Norwegian free-improv Supersilent.

Weejuns sounds like a band that already established its own identity. Its musical roots are deep and rich but its dynamics are unpredictable and totally open, restless and dangerous and enjoy the close affinity and telepathic interplay of the three gifted musicians. The six extended pieces are full of primordial, burning energy alternating with lyrical, spacious soundscapes (check “Come Monday” and the last piece «Pity the city») and all are infectious and possess the listener with their immediate emotional power. DownBeat magazine named Mollestad Thomassen in 2020 as one of 25 artists who “could shape jazz for decades”. But she is much more than a jazz artist. The genre-binding vision of the Weejuns trio encompasses jazz, fusion and prog rock and suggests a new, exciting and explosive sonic compound.

Eyal Hareuveni

……….

Hedvig Mollestad har de senere årene markert seg som en av Norges og Europas mest spennende gitarister i spenningsfeltet mellom jazz og heftig rock. Etter syv album med Hedvig Mollestad Trio og tre soloalbum, kommer hun nå med en helt ny, spennende trio med keyboardisten Ståle Storløkken og trommeslageren Ole Mofjell.

Weejuns er et solid skritt inn i skimrende, hardcore-improvisasjonsvergen og et fantastisk instrumentalt samspill, som gjenspeiler både begynnelsen på den elektriske periodentil Miles Davis, Mahavishnu Orchestra, Supersilent, Henry Cow, Soft Machine og den tidlige perioden til King Crimson. Derfor gir det perfekt mening at denne spennende nye trioens debut er et dobbelt livealbum (en CD), med fire spor spilt inn på det nye Munchmuseet i Oslo, og ett spor fra Blå i Oslo og ett fra Spor5 i Stavanger.

Storløkken skulle være velkjent for våre følgere, fra blant annet Supersilent og Elephant9 pluss en rekke «høyoktan»-prosjekter opp gjennom årene, mens Mofjell er en av de relativt unge trommeslagerne som har markert seg mer og mer siden vi første gang hørte han på Hagenfesten ii Sverige med Mette Rasmussen og Elsa Bergman, og senere ved flere anledninger i København, hvor han var bosatt en periode.

All musikken på platen er laget av de tre i fellesskap. Og alllerede fra første tone merker vi at de tre ikke legger seg i fotefarene til Mollestads trio, men er heller opptatt av å lage ny musikk i sitt eget, musikalske landskap. Og det starter relativt rolig og fint, med Mollestad i et slags Terje Rypdal-landskap, som Storløkken er vel bevandret i. Og herfra og ut er dette blitt en innspilling som skiller seg ut fra mengden, mest på grunn av Storløkkens kreative behandling av keyboardet, som alltid er fascinerende å følge med på. Men vi legger også merke til Mofjells energiske trommespill, som ligger både innenfor rocken og den moderne jazzen (ref. Pall Nilssen-Love og, ikke minst, Torstein Lofthus).

For noen dager siden anmeldte jeg Bushman’s Revenge sin seneste plate, hvor gitarspillet til Even Helte Hermansen ble fremhevet. Og gitarspillet til Mollestad på denne platen ligner litt på Helte Hermansens måte å spille på, selv om Mollestad står stødigere med minst ene beinet i rocken, mens Helte Hermansen er mer inne i jazzen og «americanaen» på den platen. Og samspillet mellom de tre fungerer hele veien som om de hadde holdt på med denne trioen i mange år allerede.

Og de tre forteller oss historier i hver av de seks låtene, hvor flere mer eller mindre går i hverandre i stemninger. Storløkken varierer spillet sitt gjennom hele innspillingen, og endres egentlig mest etter hvor han har satt opp sitt monster av keyboards. Mofjells lyd i trommesettet endres også litt etter hvor opptakene er gjort, men hele veien er han lyttende og kreativ, og viser at han er i ferd med å etablere seg i fremste rekke når det gjelder trommeslagere innenfor dagens musikk. Og over det hele nærmest svever Mollestad med utrolig fint spill hele veien.

Musikken er variert og fin fra det vakre og svevende, til neddempet og musikk man skal konsentrer seg om for å få med alle detaljene, og de tre musikerne leverer en perle av en ettertenksom plate, hvor vi møter tre utsøkte, norske musikere, som tar den elektriske jazzen og rocken et stort steg i riktig retning, selv om man kan fornemme inspirasjonen fra flere grupper og musikere fra 70- og 80-tallet, men hvor alt er solid oppdatert til 2023.

Jan Granlie

Hedvig Mollestad (guitar), Ståle Storløkken (hammond organ, synthesizer, continuum), Ole Mofjell (drums)

Skriv et svar

Du må være innlogget for å skrive kommentarer.