Gitaristen Jon Hemmersam er en helt ukjent skikkelse for denne anmelderen. Men ifølge internettet, så har han tidligere gjort et par plater i eget navn, pluss at han blant annet har jobbet sammen med perkusjonisten Dame Evelyn Glennie, trommeslageren Rakalam Bob Moses, pianisten Michael Jefry Stevens, gitaristen Dom Minasi og bratsjisten Szilárd Mezei.
På sin relativt nye innspilling, «Singinmg Red» har han med en annen som han har jobbet med i flere prosjekter, nemlig saksofonisten David Liebman, i tillegg til de to dansker, bassisten Niels Præstholm og trommeslageren Kresten Osgood.
Å lytte til denne innspillingen er en litt skidsofren opplevelse. Ikke fordi jeg ikke kan like det som blir spilt, men fordi de hele tiden skifter så kraftig i uttrykksmåte, noe som påvirkes av at musikerne har såpass forskjellige utgangspunkt og ståsteder. Gitarist Hemmersam psiller fritt i ene øyeblikket, bop-gitar i neste, for så å bevege seg inn i det mer rocka. Liebman har begge beina trygt plassert i den akustiske, amerikanske jazzen, og er den som styrer mange av retningene her, i alle de som leder mot den mer konvensjonelle jazzen. Mens «danskekompet» er solid og sterkt, og følger de to medmusikantene dit de vil.
Men på mange måter er det Osgood og Præstholm som overbeviser mest på innspillingen. De to er strålende musikere, som i gode stunder, som her, nesten overgår alle andre på markedet. Og en helt egen applaus bør gis til Præstholm for strålende bass-spill gjennom hele plata. I tillegg er det alltid en fryd å høre Dave Liebman, når han «drar avgårde» på sopransaksofonen, som blant annet i tredjesporet «Sprint».
Hemmersam er uten tvil en dyktig gitarist, som det er litt merkelig at man ikke har hørt før. Hans spillestil kan minne litt om Dom Minassi – eller innimellom også Eugene Chadbourne. Det vil si at han er teknisk helt på høyde, og at han har en litt spesiell lyd i gitarene sine. Best liker jeg det når han holder seg unna synth-gitaren, hvor det lett heller litt for mye over i jazzrock av den litt pinlige sorten. Men heldigvis benytter han ikke synthen for ofte, så i stor grad er det fint gitarspill vi får servert.
Sammen har de fire laget en fin og spennende innspilling, som aldri blir kjedelig eller ensporet. Her skifter man utgangspunkt i ett kjør, noe som er med på å gjøre dette til en morsom og tøff utgivelse.
Jan Granlie
Jon Hemmersam (g, gsynth, el.slideg), David Liebman (ss, fl), Niels Præstholm (b), Kresten Osgood (dr)
