Hilde Louise Asbjørnsen er en norsk jazzvokalist, låtskriver, revyartist og tekstforfatter, kjent fra flere egne plateutgivelser og teaterforestillinger. Etter å ha flyttet til Oslo fra Sunnmøre i 1996, studerte hun teatervitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun har sitt eget band Hilde Louise Orchestra, og har vært med på en rekke revyer og «lettere» teaterforestillinger. Og dette er hennes 11. plateutgivelse i eget navn.
Pianisten Andres Aarum, har de senere årene vært fast pianist i Asbjørnsens eget band. Han har i mange år hatt sin egen trio gående, med fire plateutgivelser. I tillegg har han vært å høre med blant andre Funky Butt, Jazzmob, The Swing Pack, Sonny Simmons, Ola Kvernberg, Sigurd Köhn, Element og en rekke andre.
På deres duoplate får vi ni komposisjoner, hvor de fleste er gjort av de to sammen, pluss tre som Asbjørnsen har laget alene. Og alle er av det slaget som kunne gått rett inn på settlistene til alle vokalistene som tolket den amerikanske sangboka. For de som kjenner Asbjørnsen fra de mer humoristiske delene av henne, som man ser på scenen og på fjernsyn, vil nok denne innspilling være en overraskelse. For de starter litt melankolske med den fine «The Don’t Make Movies», og tankene går umiddelbart til samarbeidet mellom Radka Toneff og Steve Dobrogosz, selv om inderligheten, stemmen og intensiteten er en helt annen hos Toneff.
Det fortsetter på mange måter i «Look To the Stars», og på det meste av innspillingen. Det er en melankolsk stemning over hele platen som jeg liker, selv om en låt som «Carry Around» beveger seg rett inn i cabaretscenene i Berlin på 30-tallet. Og «We Want Recall» tar oss med til en jazzscene i en kjeller på Manhattan. Her er stemningen adskillig lystigere, og beviser at begge musikerne også mestrer denne type jazz. Men det tas fint ned igjen i den vakre «Miscue», hvor stemningen er veldig Toneff/Dobrogosz, fra deres utsøkte Fairytales-album.
Anders Aarums pianospill er fremragende gjennom hele platen. Han er en utmerket komp-musiker, som legger akkurat det riktige underlaget for Asbjørnsens stemme.
Dette er blitt en utmerket dupolate fra to musikere som ikke akkurat blir trukket fram altfor mye på den norske jazzscenen, selv om Aarum stadig er å se på de mindre scenene i hovedstaden, som for eksempel på Herr Nilsen. Men denne duoplaten bør kunne sende dem på turné rundt i hele «furet værbitt» fra Kristiansand i sør til Svalbard i nord. For dette er musikk man kan lene seg tilake og nyte.
Jan Granlie
Hilde Louise Asbjørnsen (v), Anders Aarum (p)
