Når man skal beskrive musikken til den norske trioen Huntsville, så tenker jeg droner. Lange musikalske strekk som utvikler seg litt etter litt, og som hele tiden har en helt særegen intensitet.
Og det er det med intensiteten som gjør trioens musikk så fascinerende. Med gitarer, bass og trommer, pluss innslag av elektroniske dippedutter, bringer de oss raskt inn i et helt spesielt landskap – en slags drømmeverden, hvor drømmene ikke hele tiden er like gode.
Men musikken til Huntsville skal ikke være enkel og slik man kan ha på i bakgrunnen mens man vasker gulv. Musikken til trioen skal lyttes på – fra start til mål.
Deres forrige innspilling, «Past increasing, future receding» ble innspilt i det fantastiske Tomba Emanuelle (Emanuel Vigeland-mausoleet) i Oslo, et rom med en vanvittig akustikk og laaaaang etterklangstid. Det førte til at musikken også ble veldig mørk, og til tider nesten truende. Denne gangen har man vært i et vanlig platestudio (AudioTone i Oslo) sammen med lydtekniker Johnny Skalleberg. Det har ført til en lysere setting, og et adskillig vennligere uttrykk. Men fremdeles hviler det en del dystre skyer over albumet. Men plutselig spiller Grydeland noen country/americana-fraser på gitaren som gjør at lytteren løfter øyebrynene og nikker anerkjennende.
Fire relativt lange låter, eller historier, hvor man har valgt titlene; «(ER)», «(ING)», «(AGE)» og «(OK)», uten at jeg kan forklare hvorfor de heter akkurat det. Men så har heller ikke låttitler så mye å si i denne type musikk. Her er det lytterens opplevelse av musikken som bør være det som setter titlene.
Ved siden av den litt lysere tilnærmingen til musikken, er nok Zachs bruk av pauker det som skiller denne innspillingen mest fra de tidligere. I tillegg synes jeg Kluftens bass får mer plass denne gangen.
Personlig er det nok førstesporet «(ER)» og tredjesporet «(AGE)» som utmerker seg mest. Her synes jeg bandet slipper seg mer løs enn på de to andre sporene, og helheten er i begge tilfeller filmatisk og fin. Man skaper sine helt egne historier i hodet ved å høre på disse. I tillegg synes jeg «(AGE)» gir stort spillerom for alle tre musikerne. De blir ikke bundet av en form, men kan slippe seg løs, noe jeg liker.
En ny, personlig og fin innspilling fra en ytterst interessant, norsk trio. Og nok en gang har Yokoland laget et perfekt cover for en Hubro-produksjon!
Jan Granlie
Ivar Grydeland (g, pedal steel, elec), Ingar Zack (perc), Tonny Kluften (b)
