Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

IL SOGNO

«Graduation»
AUAND, GLO047CD

Den italienske trommeslageren, pianisten og keyboardisten Emanuele Maniscalco, har siden 2006 utgitt un rekke plater både i eget navn og sammen med andre, både danske og italienske kunstnere. I trioen il sogno (drømmen) møter vi han sammen med bassisten Tomo Jacobson og trommeslageren Oliver Laumann, som begge er kjente på den friere delen av den danske jazzscenen.

Vi får hele 15 komposisjoner, hvor de starter med Milton Nascimento og R. Bastos’ «Um gusto de sol», hvor Maniscalco spiller vakkert på el.piano over Jacobsons lange toner i bassen. Dette er en vakker start på en plate hvor komponistarbeidet stort sett er gjort av de tre musikerne, men hvor man også inviterer inn både Alice Coltrane og den italienske komponisten Fiorenzo Carpi De Resmini, som er ansvarlig for avslutningen «Theme From Sweet Pea».

Maniscalco spiller gjennomgående elektriske keyboards på platen, og kanskje kan man innimellom savne hans utmerkede spill på et vanlig piano, som vi ofte har hatt gleden av å lytte til på flere av klubbene for mer eksperimentell musikk i Danmark, men på «Graduation» synes jeg han spiller nydelig på det elektriske. Ofte forbinder vi slikt spill med for eksempel Chick Corea, og det er elementer her som kan spores til salige Corea, men jeg synes Maniscalco har mer dybde. ettertenksomhet og kreativitet i sitt spill enn mye av de man har fått fra Corea, særlig de senere årene. Og lytt gjerne på Laumanns nydelige «Croatian Jungle» om du skal sjekke ut platen. For dette er en nydelig låt som raskt kan gå inn i den danske folkeskolesangboken.

Og både Jacobson og Laumann bidrar med relativt fritt og deilig spill gjennom alle sporene, både de låtene musikerne har komponert og de låtene de har lånt fra andre. En deilig plate som bør gi trioen mange spillejobber ikke bare i Danmark, men også ute i verden, og kanskje aller mest i Maniscalcos hjemland, Italia. Og til å være en italiensk keyboardist, hvor jeg ofte synes spillet blir veldig macho, synes jeg Maniscalco har lært mye av sine kolleger i Danmark i det å roe ned, bruke tid og lytte til medmusikantene. Kanskje er 15 komposisjoner litt mye på en plate, men jeg finner ikke mange unødvendige spor her. Alt er med på å lage en fin helhet gjennom platen, og jeg må innrømme at jeg har hygget meg de gangene jeg har lyttet gjennom platen.

Jan Granlie

Emanuele Maniscalco (Wurlitzer p, eff, OB-6 synth, maracas), Tomo Jacobson (b), Oliver Laumann (d, perc)

Skriv et svar