India Yeshe Gailey er en amerikansk/canadisk cellist, komponist og improvisator som for tiden er bosatt i Halifax, Nova Scotia.
I løpet av de siste årene har hun raskt etablert seg som en kreativ kraft innen samtids- og eksperimentell musikk. Hun har en master i musikk ved McGills Schulich School of Music , og etter eksamen har hun jobbet med flere komponister innenfor den nyere musikken, så som Philip Glass, Yaz Lancaster, Amy Brandon, Michael Harrison, Anne Lanzilotti, Nicole Lizée og Andrew Noseworthy. Hun utga sitt debutalbum, «Lucid» i 2017, som var et samarbeid med tre andre, nye canadiske komponister, og hennes nye innspilling, «to you though» er et soloalbum, hvor hun tolker komposisjoner av andre komponister, pluss en hun har laget selv.
Og hun starter med Fjóla Evans sin komposisjon «Augun». Evans er en islandsk/canadisk komponist og cellist, som Gailey hørte første gang for mange år siden på det som den gang het OBEY Convention, men som nå har fått navnet Everyseeker. Dette er et slags drømmende verk hvor hun benytter seg av elektronikk, loops og dubbing over celloen, og vi får en «drømmesekvens» som inviterer oss inn til å høre mer.
Og det får vi i hennes egen «Ghost», som hun skrev i 2020, mens det var store skogbranner i Australia (den opprinnelige tittelen var «Australia’s Ghost»). Disse skogbrannene fikk Gailey til å tenke på fremtiden og at vi kun har en klode å leve på, noe som er mye vanligere tanker hos en som bor i et utsatt område hvor man hele tiden merker klimaforandringene.
Dette er blitt en melankolsk og ettertenksom cellosolo hvor hun virkelig får bevist at hun er en ytterst dyktig utøver. Hennes komposisjon består av relativt lange toner, som hun utvikler og spinner rundt på en fin måte, og at hun også er en dyktig komponist, er dette et utmerket bevis på. Her legger hun også inn litt klagende vokal, som passer perfekt inn sammen med cellospillet.
Deretter får vi komposisjonen «Orbit», av Philip Glass – en av våre favoritter innenfor den klassiske og samtidsmusikalske kunsten. Dette er, kanskje, den mest klassiske av komposisjonene på platen. Gailey møtte han første gang i 2018, hvor hun var med å spille en av hans strykekvartetter, og etter det har de holdt en viss kontakt. Dette er et nydelig stykke for solo cello, uten pålegg av noe slag – kun vakkert cellospill.
Yaz Lancaster er en velkjent komponist, fiolinist, poet, steel pan-musiker og skribent, og er ansvarlig for komposisjonen «diepenveen», hvor Gailey spiller mot og med seg selv, samtidig som hun synger. Dette er blitt en mer eksperimentell komposisjon, som beviser at Gailey også takler de utfordringene en slik komposisjon krever. Spennende og vakkert!
Michael Gordon er mest kjent som medstifter av kollektivet og festivalen Bang a Can. Han har også komponert mye innenfor den mer populære musikken. Han skrev komposisjonen «Light is Calling» rett etter terroraksjonene i USA den 11. september 2001, hvor han kombinerer en elektronisk puls med den akustiske celloen. Han har selv utalt at han ville lage noe vakkert etter det grusomme som skjedde i USA.
Og vakkert er det blitt. Den elektroniske «pulsen» som er det «rytmiske» bakteppet for Gaileys cellospill fungerer utmerket, og man forestiller seg det som pulsslag fra en som ligger ett sted utenfor tvillingtårnene og venter på hjelp, og med Gaileys lange toner på toppen, blir dette usigelig vakkert. Og det er nesten som man ser bildene fra nyhetssendingene den 11. september 2001 for seg mens man lytter, og musikken, som er nesten usigelig vakker, blir en sterk kontrast til nyhetsbildene.
Så avslutter hun denne nydelige platen med Anna Leilehua Lanzilottis «ko’u inoa». Lanzilotti er en Kanaka Manolo (innfødt fra Hawaii), som er mest kjent som fiolinist, men som også er komponist og lærer. Hun jobber også med lydskulpturer, og hun har spilt med Björk, Joan Osborne, Dai Fujikura, David Lang og en rekke andre.
Dette er blitt en deilig komposisjon, som om jeg ikke visste bedre, kunne vært gjort av Philip Glass, og gått rett inn i noen av hans større verk. Komposisjonen er basert på en gjentagende melodi som etter hvert utvikles ved hjelp av dubbing på celloen. Og hele veien bruker Gailey celloens store område til å utvikle lydene og komposisjonen.
Dette er blitt en solo celloplate jeg kommer til å spille mye. Siden hun har invitert inn flere komponister, får vi også en fin variasjon i komposisjonene, som hele tiden behandles på en strålende måte av den unge cellisten.
Jan Granlie
India Yeshe Gailey (c, v, elec)
