Den norske fiolinisten og komponisten Inger Hannisdal (f. 1991 i Oslo) jobber i skjæringspunktet mellom folkemusikk, improvisert musikk og samtidsmusikk. Hun ble eksponert for klassisk samtidskunst i ung alder og med tidlig utdannelse i både klassisk og jazzfiolin, fullførte hun en bachelor i Midtøsten- og Middelhavsstudier ved Sciences Po Paris (2012-2015) og studerte deretter arabisk musikk og fiolin ved Université Antonine i Libanon (2016-2019). Hun gjør tradisjonell musikk fra Midtøsten i en rekke ensembler, inkludert den syriske folkemusikkgruppen Assa’aleek, det marokkanske gnawa-bandet Gnawa Youmala og flere andre, som spenner fra tarab og folkemusikk til klassisk arabisk og persisk musikk. I sin egen musikk kombinerer hun folkemusikktoner med samtidige impulser, og skifter mellom komponerte og improviserte strekk. Med fokus på mikrotonalitet, trekker komposisjonene hennes på moduser fra både norsk folkemusikk og tradisjoner fra Midt-Østen.
På «North South East West» henter hun inspirasjon fra likhetstrekkene mellom arabisk og norsk folkemusikk, så som kvarttoner og ujevn takt. Resultatet er musikk som gjenkaller begge tradisjoner, men samtidig låter det ikke som noen av dem. I stedet serverer hun sin personlige musikk sammen med Frode Haltli på kvarttonestemt trekkspill, den marokkanske saksofonisten og perkusjonisten Khalid Laaouam, Adrian Myhr på kontrabass og trommeslageren Michaela Antalová fra Slovakia.
Vi får ti komposisjoner, og de starter med en «intro» som legger lista svært høyt for resten. En finere intro med fiolin og bass, kan jeg nesten ikke tenke meg. I løpet av det drøye minuttet den varer, får vi usevanlig vakker musikk som har sine klare røtter i Midt-Østens musikk.
I «Demring – Dawn» føler jeg hun og Myhr befinner seg ett eller annet sted i Gudbrandsdalen, før Haltlis accordion kommer smygende. Midt-Østen aspektet kommer sammen med Khalid Laaouams altsaksofon, som ikke kunne vært gjort av noen andre enn en person som kjente området godt. Og når Haltli kommer inn med sin accordionsolo, så er denne låten nærmest fullkommen.
«Virvler – Swirls» er akkurat det, og det norske forenes på en fin måte med det nord-afrikanske. Ikke minst på grunn av Hannisdals fine fiolinspill. En låt man (nesten) kan danse til. Her bidrar også Haltli med nydelig spill over et fint komp med fint bass-spill og originalt og fint trommespill, før vi er over i «Berceuse», som jeg føler er en norsk voggevise eller en komposisjon laget for det høytidelige. Vakkert!
«Seil – Sail» er en fin kombinasjon av det norske og det nord-afrikanske, men hvor det norske fører an, og som er et klart bevis på at folkemusikken her oppe i nord og den i Midt-Østen er temmelig lik. Og når Hannisdal i tillegg gjør låten (nesten) som en blues, så blir det strålende og originalt. Men stemningen skifter, låten blir raskere, og låten beveger seg mer og mer sørover på globusen. Haltlis accordionsolo er strålende, og det hele ender opp i en herlig fest.
«Taqasim» og «Steg – Steps» tar oss med inn i Khalid Laaouams landskap i Marokko, hvor han er født og begynte sin musikalske karriere som barn med sufi-folkemusikk. Senere lærte han fløyten Ghaita i tillegg til mange forskjellige perkusjonsinstrumenter. Han plukket også opp saksofonen og flyttet til Spania i 2009 og spilte alt mulig: rock, sol, poprock, jazz flamenco, blues, orientalsk house! Han har valgt å bosette seg i Norge, og har vært her siden 2021. Og i Norge har han tydeligvis lært seg den norske tradisjonen, for her får vi en kombinasjon av Nord-Afrika og Norge som er fantastisk. Og med nydelig fiolinspill sammen med resten av bandet, blir dette to skikkelige «höjdare».
«Stryk – Rapids» er neste, og festen er virkelig i gang. Her er det bare å svinge seg i taklampene sammen med et ultratøft band, hvor jeg får følelsen av at de beveger seg nesten gjennom hele Sør-Europa og Midt Østen, og det er kanskje her at «East» i tittelen kommer inn. Nok en gang nydelig altsaksofonspill som låter som om det er hentet rett ut fra et marked i Midt-Østen. Her får vi også en fin bass-solo fra Myhr som bygger fint opp mot de andre, før vi får «Glitter», hvor Hannisdal tar det litt ned, og vi befinner oss, på mange måter, i det norske landskapet. Vakkert!
Så avslutter de med «Nordover – Northwards», en aldeles nydelig komposisjon, hvor Hannisdal og Myhr leder an i en litt melankolsk låt, som nesten er slik at man føler man er på vei hjem etter et fantastisk, musikalsk møte med Midt-Østen. Man flyr over landskapene i Italia, over Alpene, de tyske flatlandet, lille Danmark, Skagerak, før man lander trygt i Norge, og man kan se tilbake på en fin tur, selv om man allerede nå savner musikken og livet der sør.
Inger Hannisdal er en utmerket fiolinist, folkemusikkutøver og komponist, som tar den norske folkemusikken med på tur sørover. Ikke til «Syden», men lenger sør, til konfliktområdene i Midt-Østen, og kombinerer det norske med musikken fra Midt-Østen og Nord-Afrika på utmerket vis. Og hun har fått med seg et stjernelag av musikere på denne plata, som alle passer perfekt inn i hennes konsept.
En plate som er et stort bevis på at folkemusikken har mye til felles nesten uansett hvor man reiser.
Jan Granlie
Inger Hannisdal (vio), Frode Haltli (acc), Khalid Laaouam (as, perc), Adrian Myhr (b), Michaela Antalová (dr)
