Ingi Bjarni Skúlason er en islandsk pianist og komponist som i de senere årene har samarbeidet med venner og kolleger i de skandinaviske landene han har bodd i. Verkene hans er preget av jazztradisjon, nordisk folkemusikk og elektronika. Hans egen folkemusikk. Hans to første album – Skarkali (2015) og Fundur (2018) – inviterte lytterne til romlig frihet og levende uttrykk for en pianotrio. Tenging (2019) utvidet horisonten ytterligere. Og Lessons (2021) er et solo pianoalbum med pianomusikk i en udefinert stil.
Og nå er det nye albumet Farfuglar ute. Her får vi flere av Bjarnis komposisjoner i noenlunde samme stil og retning som på de tidligere albumene, og her samarbeider han med trompeteren Jacob Eri Myhre, gitaristen Merje Kägu, bassisten Daniel Andersson og trommeslageren Tore Ljøkelsøy.
Vi får ni komposisjoner, som alle er preget av Bjarnis fine pianospill og Kägus gitarspill. Og vi befinner oss svært trygt og godt innenfor den nordiske jazzen, hvor det er mye luft i komposisjonene, det gis god plass til de enkelte musikerne, og alt glir fint og ubesværet av gårde, dessverre uten å sette nevneverdige og originale spor etter seg.
I de senere årene er det kommet en rekke innspillinger med nordiske band som går inn i samme musikalske landskap som her. Alt er vakkert og fint, men det blir, dessverre, litt avstand mellom de øyeblikkene hvor man virkelig sperrer opp øyne og ører og oppdager noe nytt og spennende.
Medmusikantene leverer strålende spill hele veien, og jeg setter spesielt pris på Myhres trompetspill, som er veldig norsk, men som har det beste av den norske spillemåten inne. Litt Arve Henriksen, litt Gunnar Halle og Haden Powell, og alt er fint å lytte til.
Så da skulle jo egentlig alt være i skjønneste orden. Ja, det er det. Men jeg hadde ønsket at de fem tok litt mer sjanser og gikk ut fra det «forventede» litt oftere, og kanskje forsøkte å gå noen nye veier i stedet for å gå i altfor mange andres fotspor. Jo da, de gjør det innimellom, men de havner altfor fort inn i den «skandinaviske folden», noe som lett kan gjøre at lytteren blir litt likegyldig.
Alle musikerne bidrar med fint spill, Bjarnis komposisjoner er mer enn gode nok, men jeg skulle ønske at de innimellom «klinte» til med noen nye ideer vi ikke har hørt fra altfor mange andre, dyktige, nordiske band de senere årene.
Jan Granlie
Ingi Bjarni Skúlason (p), Jakob Eri Myhre (tp), Merje Kägu (g), Daniel Andersson (b), Tore Ljøkelsøy (dr)
