Den sveitsiske pianisten Irène Schweizer har opp gjennom årene spilt inn en rekke plater på Intakt Records. Hun har gjort flere soloinnspillinger, duoplater med trommeslagerne Joey Baron, Han Bennink, Pierre Favre, Günter «Baby» Sommer, Louis Moholo og Andrew Cyrille, saksofonistene Omri Ziegele, Jürg Wickihalder og Co Streiff, trioplater med saksofonisten Fred Anderson og Hamid Drake, med Omri Ziegele og trommeslageren Makaya Ntshoko, tre plater med trioen Les Diaboliques sammen med vokalisten Maggie Nicols og bassisten Joëlle Léandre, kvartettplater og kvintetter, bnlant annet med Musikal Monsters (Don Cherry, John Tchicai, Léon Francioli og Pierre Favre, med Trio 3 (Reggie Workman, Andrew Cyrille og Oliver Lake), med Jürg Wickihalder European Quartet (med Wickihlader, Fabian Gisler og Michael Griener, og hun har medvirket på flere plater med Barry Guy London Jazz Composers Orchestra.
I 1980 startet restauratøren og jazzentusiasten Hans Falb «Festival for Free and Improvised Music» i Nickelsdorf i Østerrike. Og på den 40. festivalen, som nå blir kalt Nickeldorf Konfrontationen, sommeren 2019, fikk festivalen ideen om en slags jubileumskonsert med Schweizer og den amerikanske trommeslageren Hamid Drake. Og nå er denne konserten utkommet på plate på det spennende Intakt-selskapet.
Vi får ni komposisjoner, hvor alle er laget av Schweizer, med unntak av åpningssporet, «A Former Dialog» som Schweizer og Drake har laget i fellesskap, som en løsere åpning på programmet. Innspillingen er gjort den 26. juli 2019 i Jazzgallery Nickelsdorf, og det viser seg allerede fra start at dette er et møte mellom to musikere som forstår hverandre. For selv i åpningssporet, som jeg har en sterk mistanke om er improvisert fram der og da, møter vi en relativt aggressiv pianist sammen med en trommeslager med svært store ører.
Og derfra og ut er dette en ren fryd for ører, hjerne, sjel og hjerte. Og hele veien er det fri improvisasjon fremført av to musikere som virkelig kan dette faget. I løpet av de ni «strekkene» tas vi med på en reise som hele veien er like spennende. Ikke et sekund med «langhalm» og partier hvor de to er litt usikre på hvor de skal ta veien. Bare en himmelsk fryd for kroppen. Og da de runder av med «Song for Johnny – In memory of Johnny Dyani», plukker Schweizer fram den sør-afrikanske sjelen som Dyani spilte over, under og rundt, blant annet på platene «Song For Biko» og «Witchdoctor’s Son», men også på noen nydelige duoplater med Dollar Brand. Dette er en strålende hyllest til Dyani, og jeg er helt sikker på at han nikker anerkjennende uansett hvor i det hinsidige han befinner seg.
Dette er blitt en ytterst verdig «jubileumsplate» for festivalen i Nickelsdorf, som man hvert år blir oppfordret til å besøke, men som man ennå ikke har kommet seg til. Og duoen Schweizer / Drake har laget en av de fineste fritt improviserte platene jeg har hørt på lang tid.
Jan Granlie
Irene Schweizer (p), Hamid Drake (dr)
