Den finske harpisten og pianisten Iro Haarla, har vi hørt en rekke ganger de senere årene. Etter at hennes tidligere ektemann Edvard Vesala døde i 1999, har hun stått fram som en av de viktigste musikerne innenfor den finske jazzen.
Ryktene vil ha det til at mesteparten av de komposisjonene som ble signert Vesala, var Haarlas verker, så det var ingen nykommer som kom fram i lyset etter at han døde.
Under Umeå Jazz Festival gir man hvert år en musiker/komponist i oppdrag å skrive et verk for NorrlandsOperans Symfoniorkester, for fremføring på festivalens åpningsdag i byens fine operahus. I 2012 gikk dette oppdraget til Haarla, og «Ante Lucem» er det verket hun skrev for symfoniorkesteret, den norske trompeteren Hayden Powell, den norske saksofonisten Trygve Seim, og den finske bassisten Ulf Krokfors og landsmannen trommeslageren Mika Kallio.
Verket er delt opp i fire deler, «Songbird Chapel», «Perserving with Winter», «… and the Darkness has not overcome it…» og «Ante Lucem – Before Dawn».
For det første er det viktig å rose Lennart Strömbeck og Umeå Jazz Festival for at de hvert år setter av ressurser til et samarbeid med det lokale symfoniorkesteret. Det fører til at jazzen og den «finere» kulturen kan smelte sammen, og man tilbyr et fint agn til det klassiske publikummet, som kanskje også besøker andre konserter under festivalen, nettopp på grunn av disse konsertene.
Iro Haarla skrev i 2012 et mektig verk for jazzkvintett og symfoniorkester. Det er tydelig at hun er vel bevandret innenfor den klassiske musikken, og særlig den som kommer fra Finland og Russland. Det er mye Sibelius i det hun skriver. Mye av musikken er relativt dyster, og jazzmusikerne glir godt inn sammen med symfonikerne.
Det blir aldri jazz gjort med klassiske musikere, eller klassiske musikere som skal prøve seg på jazz. I stedet får vi et vakkert verk, hvor man nærmest føler at man flyr over det skogkledte, finske landskapet. Det er sen høst, det begynner å legge seg is på de mange innsjøene, og man kan nærmest føle kulden i musikken.
NorrlandsOperans Symfoniorkester spiller denne musikken på en strålende måte. Under ledelse av dirigenten Jukka Iisakkila, forstår de hvor Haarla vil med musikken, og de legger et strålende grunnlag for, særlig Powell, Seim og Krokfors.
De fire delene fungerer fint sammen, og selv om lyden, det er tross alt et konsertopptak fra NorrlandsOperan, inneholder kanskje i overkant mye romklang, så fungerer dette perfekt.
Iro Haarla har skrevet et strålende verk, helt i den finske, klassiske tradisjonen, og med glitrende jazzmusikere som medspillere.
Så la oss for all del håpe at det ikke kun blir med konserten i Umeå og denne strålende platen. Dette er et verk mange symfoniorkestre i verden bør kaste seg over, og med alle de dyktige jazzmusikerne der ute, så burde dette kunne bli noe som Haarla og Krokfors kan sveve over mange land med. Vakkert!
Jan Granlie
Iro Haarla (harp, p), Hayden Powell (tp), Trygve Seim (ss, ts), Ulf Krokfors (b), Mika Kallio (dr, perc), NorrlandsOperans Symfoniorkester, Karin Eriksson (konsertmester), Jukka Iisakkila (dir)
