Plateselskapet Improvising Beeings gjør det ikke enkelt for seg selv eller oss som lyttere. De utgir i hovedsak musikk som mange som kaller seg jazzlyttere, vil kalle for tøv og tant, og salgstallene er derfor heller ikke de høyeste for selskapet.

Vi har fått tilsendt en duoplate med de to trompeterne, Itaru Oki og Axel Dörner, og jeg må innrømme at den har surret og godt en god stund, før jeg nå har satt meg ned for å prøve å si noe fornuftig om den.

Oko kjenner jeg overhode ikke til fra før, men å anta at han kommer fra Østen, er vel ikke så stor sjans å ta. Dörner kejnner vi fra en rekke prosjekter med Nordiske (særlig norske) musikere, og han må vel nesten regnes som norgesvenn. Han studerte piano i Nederland, før han studerte ved Hochschule für Musik i Köln. Hans spillestil spenner fra streit bebop til det frieste av det frie, og hans spill er alltid like spennende, enten han gjør Monk-låter med Alexander Von Schlippenbach, intelektuell jazz med Håvard Wiik eller frijazz med Ken Vandermark.

På «Root Of Bohemian» er det frijazzen, og det helt eksperimentelle som gjelder. De to trompeterne «leker» med hverandre og utfordrer hverandre, uten at det blir standard jazz ut av det. Det er mest lyder, pauser, lyder… noe det tar en del gjennomspillinger før man før et forhold til.

Men kommer man innenfor jakkeslaget til Dörner, så er det mye å glede seg over på denne, ytterst eksperimentelle utgivelsen.

Personlig synes jeg det er modig av et selskap å utgi musikk som dette. Jeg kan gjerne høre det på konsert i ett eller annet galleri, omgitt av moderne kunst, men som lyttemusikk i stua, blir det rett og slett for krevende. Men Improvising Beeings skal ha ros for at de også slipper til slike musikalske uttrykk!

Jan Granlie

Itaru Oki (tp), Axel Dörner (tp)