Den usedvanlig aktive saksofonisten Ivo Perelman hviler aldri. Etter hans voldsomme 10 CDs boks, Reed Rapture in Brooklyn (anmeldt HER), hvor han samarbeidet med 13 saksofonister i kreative og spennende duoer, vender han nå tilbake til det lille formatet i form avb en duoinnspilling med gitaristen Joe Morris.
Morris har spilt med Perelman en rekke ganger tidligere, og for oss på salt peanauts*, er det viktig at han har vært en av læremesterne til Mary Halvorson. Men han har også spilt med flere av våre favoritter, så som Matthew Shipp, William Parker, Joe Maneri, Ken Vandermark, Hamid Drake, Andrea Perkins, Barre Phillips og mange flere.
Og de starter med tittelsporet, «Elliptic Time», hvor man umiddelbart kan høre hvor Halvorson har sitt originale spill fra. Her dreier det seg ikke om ordinært akkordspill, men gitarspill mer i retning av forbildene som Cecil Taylor og Leroy Jenkins. Jeg føler også at han har et nært forhold til verdensmusikken fra Mellom-Amerika og øyene utenfor kysten, på den måten han «strekker» og «tøyer» tonene.
Og slik går det, mer eller mindre, gjennom alle de fem sporene. Perelman er akkurat der vi har lært å kjenne ham, kanskje en smule mer fri i spillet her, enn på mange av de andre platene. Men i slik musikk er det kommunikasjonen og «samtalene» som er det viktigste, og på disse fem sporene har de to mer enn nok å snakke om.
Perelmans tenorsaksofonspill har, også her, klare røtter tilbake i historien, og da særlig til Chicago og saksofonisten David S. Ware, i måten han angriper improvisasjonene på. Men Perelman er en mann av vår tid, og tar med seg inspirasjonene til vår tid, og gjør de enda mer moderne og spennende.
De fleste improvisasjonene er tette og intense, med unntak av den fine balladen «Gravitation Pull», hvor Morris sitt gitarspill kunne vært gjort av for eksempel Jim Hall, og Perelmans saksofonspill er sårt og vakkert.
Mer i vår, fritt improviserte tid, befinner «Palpable Energy» seg. Nok en deilig «samtale» mellom to venner som synes å være relativt enige om debattemaet, men hvor begge har spennende og kreative innspill, før de avslutter med «Cosmic Rays Music», en låt hvor de ligger tett på hverandre, og hvor de bygger opp hverandre til en deilig avslutning.
Elliptic Time er blitt en deilig, fritt improvisert innspilling med to musikere som «samtaler» på en spennende og fin måte. Og hele veien er de i tett kontakt og, som Nils Arne Eggen proklamerte til stadighet, spiller de hverandre gode. Nok en uhyre spennende innspilling fra en av våre favorittsaksofonister, i usedvanlig godt selskap med en mester på fritt improvisert gitarspill.
Jan Granlie
Ivo Perelman (ts), Joe Morris (g)
