På skive

IVO PERELMAN / MATTHEW SHIPP

«Embrace of the Souls – Special Edition Box»
SMP 2020

Den brasilianske saksofonisten Ivo Perelman og den amerikanske pianisten Matthew Shipp har, i mange år samarbeidet på et nesten uendelig antall plateinnspillinger og konserter. Nå har de kommet med en boks bestående av en CD, en Blue Ray fra en livekonsert i Sao Paulo, og en bok med intervju med musikerne og omtale av prosjektet og samarbeidet.

CDen inneholder 12 improviserte «strekk» som har fått titlene «Track 1» til «Track 12», som er innspilt i Parkwest studios i januar 2019. Livekonserten på Blue Ray’en er gjort på Sesc Pompeia i Sao Paulo den 11 juli 2019, mens boken som har fått tittelen «Embrace Of Souls», er ført i pennen av Jean Michel Van Schouwburg.

Saksofonisten Ivo Perelman er født i Sao Paulo den 12. januar 1961, og startet i ung alder med å spille gitar, cello, trombone og piano. Da han var 19 år satset han fullt og helt på tenorsaksofonen, og startet studier ved Berklee Colløege of Music i Boston. Men der ble han kun i ett semester før han droppet ut og flyttet til Los Angeles i 1986. Hans første album kom i 1989, hvor han spilte med Peter Erskine, John Patitucci, Airto Moreira og Eliane Elias, og med Flora Purim som gjest. Etter lanseringen av denne platen flyttet han til New York City. Her har han gjort svært mange plateinnspillinger med musikere som Borah Bergman, Rashied Ali, Marilyn Crispell, Paul Bley, Dom Pullen, Fred Hopkins, Andrew Cyrille, Joanne Brackeen, Mark Helias, Billy Hart, Minu Cinelu, Nana Vasconcelos, Reggie Workman, Louis Sclavis, Elton Dean og Joe Morris – og, ikke minst med bassisten William Parker og pianisten Matthew Shipp.

Pianisten Matthew Shipp ble født den 7. desember 1960 i Wilmington, Delaware. Han startet å spille piano da han var seks år gammel. Hans mor var venn av trompeteren Clifford Brown, og han ble påvirket derfra til å begynne med jazz. Men han hadde også en periode hvor han spilte med foskjellige rockeband på high school. Han gikk ett år på universitetet i hjembyen, før han kom inn på New England Conservatory of Music, hvor han studerte med saksofonisten Joe Maneri. Han hadde privattimer med Dennis Sandole, som også var en av lærerne til John Coltrane. Shipp flyttet til New York City i 1984, og fra ca 1990 har han vært svært aktiv med et uttall album som leder og sidemann. Før han ble profesjonell pianist, jobbet han i bokhandel, men fikk sparken, og tok dermed beslutningen om å satse fult på jazzen.

Han var i mange år fast edlem i David S. Ware Quartet med bassisten William Parker og forskjellige trommeslagere. Samtidig var han med på plateinnspillinger med blant andre Michael Bisio. Daniel Carter, Whit Dickey, Newman Taylor Baker, DJ Spooky, Susie Ibarra, Mat Maneri, Roscoe Mitchell, Joe Morris og Ivo Perelman. Siden platedebuten i eget navn, innspillingen «Sonic Explorations» med altsaksofonisten Rob Brown i 1988, har han gjort en rekke soloplater, duoplater, trioplater, kvartett- og kvintettplater, og sammen med Ivo Perelman har han gjort ikke mindre enn 33 duoinnspillinger, før den som nå surrer og går i anlegget.

Så dette er to musikere som kjenner hverandre ut og inn. De har ikke vært så ofte å høre på nordiske jazzscener, men Matthew Shipp gjorde en solokonsert på Vossa Jazz for noen få år siden, som var en av de beste konsertopplevelsene det året for undertegnede.

Nå er jeg ikke oppsatt med Blue Ray-spiller på min computer, men jeg regner med at kvaliteten på musikken som serveres der, er helt på høyde med den vi får på CDen, så det blir den jeg konsentrerer meg om her. Og når man lytter til de 12 improvisasjonene vi får servert, er det synd man ikke har både DVD, Blue Ray og alle andre tilgjengelige mottaks-duppe-ditter, for dette er musikk jeg gjerne skulle hørt (og sett) mye av. Veldig mye!

Som sagt, er dette to musikere som kjenner hverandre svært godt. Jeg tror ikke de trenger å planlegge særlig mye før de går på scenen eller i studio. De opptrer nesten som siamesiske tvillinger i sin omgang med improvisert musikk, og hele veien er dette strålende kunst.

Perelman har en relativt «tørr» tone i tenorsaksofonen, og kreativiteten er upåklagelig. Og sammen med Matthew Shipps lydhøre og rikholdige pianospill, blir dette en fryd for øret. Perelmann minner litt om Chicago-saksofonisten Fred Anderson i uttrykket, uten at sammenligningen skal dras for langt. Men jeg fascineres av hans «lek» med tenorsaksofonen gjennom alle disse «strekkene». Spillet høres gjennomtenkt ut, selv om mesteparten av det han spiller dukker opp akkurat i det det skal spilles, og han klarer på en fin måte å fortelle oss spennende historier i spillet, fra det sarte til det rå. Og med Matthew Shipp ved sin side, er han i veldig trygge hender. For Shipp er en av de beste pianistene jeg kjenner til fra den siden av Atlanterhavet. Han har et behagelig anslag, er lyttende, og bidrar hele tiden med spill som pusher Perelmann (eller uansett hvem han spiller med) framover på en spennende måte.

Dette er rett og slett blitt en nydelig innspilling hvor det i løpet av de drøyt 51 minuttene ikke er et eneste hvileskjær. Her er det kreativ kommunikasjon og spennende «samtaler» hele veien, og selv om man skulle ha andre presserende ting på «tapetet», er det ikke mulig å slå av denne musikken før de to gir tillatelse etter «Track 12». Musikken er frisk, sår, fri, strukturert og deilig fra start til mål, og jeg kan nesten ikke huske sist jeg hørte en piano- og saksofonsuo som fungerte så godt sammen. Og hele veien utvikler musikken seg på en nydelig måte, fra det nesten streite og nesten naive til det frie og deilige.

En fantastisk duoplate, som ligger helt i toppen av de mange duoinnspillingene jeg tidligere har hørt med de to.

I den medfølgende boken får vi alt vi trenger av informasjon om de to musikerne. Her går Jean Michel Van Schouwburg gjennom den felles, musikalske historien til de to. De lytter til plater og snekker sammen om platene og om Perelmans og Shipps forhold til musikk. Og ved å lese denne boken får man et godt innblikk i de tos «verden».

Perelman og Shipp har, som nevnt over, gjort 33 plater sammen før denne, og i høst kommer Perelman med en boks hvor han samarbeider med ni andre pianister. Det blir noe å se fram til.

Men innen det, og garantert lenge etter det, kommer denne innspillingen til å surre og gå på spilleren «over and over again». For dette er en form for duojazz jeg kan lytte på dag ut og dag inn. Det er rett og slett fantastisk improvisasjon fra to store kunstnere, som noen snart må få invitert over til Skandinavia og Norden. For dette er noe av det beste jazzen har å by på i dag!

Jan Granlie

Ivo Perelman (ts), Matthew Shipp (p), Jean Michel Van Schouwburg (writer)

Skriv et svar