Samarbeidet mellom den sør-amerikanske saksofonisten Ivo Perelmann og den amerikanske pianisten Matthew Shipp har pågått i en årrekke. Og nå er de i ferd med å slippe sitt 18. duoalbum.

«Vi tror at dette er vårt beste samarbeid så langt», sier Perelman. Og selv om jeg ikke har lyttet til alle duoalbumene de har gjort sammen, er dette et av de beste jeg har hørt.

De starter med den relativt frie, men kontrollerte «Nine», hvor samarbeidet mellom de to, og interaksjonen mellom dem, kommer helt til sin rett. Og derfra og ut er dette blitt en nydelig reise i det tette og inngående samarbeidet som kjennetegner de to.

For en stund siden kom de med albumet «Embrace of the Souls – Special Edition Box». Og hvis vi sammenligner med de 12 improviserte «strekkene» på den platen, så føler jeg de er kommet noen steg videre på denne utsøkte utgivelsen.

Innspillingen er gjort den 25. juni 2021 i Park West Studios, og slik musikken høres ut, må det ha vært en deilig dag i New York denne dagen. For alle de 11 låtene vi får servert, er strålende!

For i alle låtene hviler det en ro over det de fremfører, som fascinerer, samtidig som musikken går rett i hjertet på denne anmelderen. Og i første rekke er det samspillet som er spennende. For her møter vi to av jazzverdenens beste «lyttere», hvor begge har jazzhistorien gått innenfor «vesten», men hvor de bruker erfaringene og livet som bakgrunn for relativt fritt, improvisert kunst, som ikke så mange gjør dem etter i dagens kaotiske verden.

Og hele veien ligger det en melankoli i det de gjør, som viser to engasjerte mennesker, som bruker musikken til å fortelle oss historier som vi kan tolke i mange retninger. Men som har en fellesnevner i at alt ikke er «helt på stell» i verden slik de to opplever den.

De enkelte låtene har kun fått ett nummer som tittel, og det er ikke slik at vi får nummer en først og at de avrunder med nummer 11. Men her har de stokket i bunken, og vi får låtene slik at de passer sammen uavhengig av nummersettingen.

Og hele veien, gjennom de 11 sporene, er dette musikk man skal sette seg rolig ned med og nyte hver tone i tenorsaksofonen og hver berøring av tangentene. Og platen skal spiller mange ganger, for her skjer det fin og vennlig kommunikasjon mellom to usedvanlig dyktige musikere, som aldri får lyst til å vise seg selv fram for den andre. Her er det samspillet og kommunikasjonen som er viktig, og det lykkes de usedvanløig godt med på denne innspillingen. Og hele veien er kommunikasjonen inderlig og aldeles nydelig.

Når man gjør slike duo-fremføringer, er det, i alle fall ikke hos disse to musikerne, slik at den ene er solist og den andre kun er med for å gjøre den andres låter. Her er ingen solist, men en del av et tett og fint fellesskap, samtidig som begge to er solister i dette fellesskapet.

En «udmerket og pise god plade», som de sier i Danmark.

Platen er, foreløpig, kun å få digitalt, men den vil bli utgitt i fysisk format i oktober. Og da bør venner av god duojazz og perfekt kommunikasjon kjenne sin besøkelsestid. Og er det ikke snart på tide å få de to over «dammen» og på noen klubber og festivaler her oppe i nord også?

 Jan Granlie

Ivo Perelman (ts), Matthew Shipp (p)