Vi er i den lille jazzklubben The Loft i Köln. Opp i andre etasje og inn til venstre. Det er den 23. mars i 2017, og på den lille scenen finner vi pianisten Jacob Anderskov, bassisten Adam Pultz Melbye og trommeslageren Anders Vestergaard. Det er mulig det er fullt i lokalet, for det er ikke større enn, la oss si en helt alminnelig, lokal jazzklubb i en norsk småby. Men de har et godt flygel, og lydforholdene i The Loft er alltid gode.

Vi får sju komposisjoner, alle gjort av Anderskov, og i motsetning til mye av det jeg har hørt med Anderskov tidligere, synes jeg han her er mye mer publikumsvennlig. Jeg har ofte syntes han har vært litt for intellektuell i måten han spiller på, kanskje kan vi si at han har befunnet seg nærmere den løsere, klassiske musikken enn jazzen i en del av de prosjektene han tidligere har arbeidet med.

Men her synes jeg har løser opp sitt spill på en fremragende måte. Det er som om det er mer smil over det han gjør. Og sammen med en svært opplagt Pultz Melbye og en drivende god Vestergaard, blir dette noe i nærheten av et mesterverk.

Jeg blir sittende med en følelse av noen tidlige innspillinger med Paul Bley, som er oppdatert til 2017, når jeg lytter meg gjennom innspillingen. Og jeg har en mistanke om at det finnes en rekke plater med Bley i Anderskovs platesamling.

Og sammen med Pultz Melbye og Vestergaard fungerer hans pianospill perfekt. Dette er tre musikere med store ører, som lytter intenst til hverandre og som følger hverandre gjennom alle de sju komposisjonene på en fin måte.

Lyden er litt 60-tall. Det vil si at den ikke er klar og ren som på et ECM album, men litt mer dempet, som man fikk på en rekke gode 60-talls plater, fra for eksempel selskapet ESP-Disk. Det er også med på å gjøre innspillingen autentisk og litt nostalgisk.

Og hele veien får vi varierte stemninger fra tre musikere som har en felles forståelse for hvor de vil musikalsk. Et deilig album!

Jan Granlie

Jacob Anderskov (p), Adam Pultz Melbye (b), Anders Vestergaard (dr)