Saksofonisten Jacob Chungs er en ung musiker (født i 2000), og «Epistle» er hans debutalbum med originalmusikk skrevet for kvintett. Ifølge presseskrivet går man såpass langt at man sier at med denne utgivelsen markerer en ny æra for kanadisk jazz.
På platen hører vi Jacob Chung på tenorsaksofon, Christian Antonacci på trompet, Felix Fox-Pappas på piano, Thomas Hainbuch på bass og Petros Anagnostakos på trommer, så det er ikke instrumentsammensetningen som setter en ny standard for den canadiske jazzen. Så da jeg satte på platen var jeg ytterst spent på i hvilken retning denne kvintetten ville ta jazzen. Ville vi få en type jazz ingen tidligere har tenkt på? Ville de ta oss med inn i et musikalsk landskap hvor de fem musikerne gjorde noe helt nytt og revolusjonerende?
Svarene på de to spørsmålene er definitivt: NEI! Så vi velger å glemme presseskrivets skryt, og konsentrerer oss heller om den utmerkede kvintetten, som innimellom leverer be-bop på sitt aller beste, og som, til å være en gjeng relativt unge musikere, har lært mye av forfedrene og de store navnene innenfor denne musikken.
Det er Chung som har skrevet alle de seks komposisjonene, og de starter med den svingende «Triage», som kunne vært hentet fra en rekke band i Blue Note-katalogen. Og de fortsetter like drivende med «Bouncin’ at Bonafide», som ikke fraviker mye fra åpningssporet. I begge disse låtene kan man høre at de fem har lyttet flittig til sine helter fra tidligere tider. Antonacci har en fin tone i trompeten, og ligger tett på for eksempel Clifford Brown, Freddie Hubbard og flere andre av Blue Note-heltene. Chung har full kontroll over tenorsaksofonen, og avleverer strålende spill. Og slik er det gjennom hele albumet. Alt er veldig bra gjort fra alle musikerne, det er musikere som har studert historien, og legger seg tett på den, omtrent som om hele gjengen hadde hatt sin opplæring gjennom å sitte på de jazzklubbene på Manhattan som samler fulle hus av turister, og at de har lært av de man har hørt her.
Nyskapende er det derimot ikke. Men bra er det – hele veien. Det svinger upåklagelig, musikerne avleverer strålende solier, og ensemblespillet sitter som ei kule! Og da har man vel egentlig ikke så mye å klage over. Så får vi bare godta at vi er blitt utsatt for svært villedende markedsføring. Men man skal merke seg disse musikerne, for de har virkelig noe å fare med!
Jan Granlie
Jacob Chung (ts), Christian Antonacci (tp), Felix Fox-Pappas (p), Thomas Hainbuch (b), Petros Anagnostakos (dr)
