Pianisten Jan Gunnar Hoff er en musiker som, på tross av at han både er professor ved Universitetet i Tromsø og ved Universitetet i Agder, er bosatt i Bodø. Han var student ved ett av de første kullene ved den såkalte «jazzlinja» ved NTNU i Trondheim under Terje Bjørklund, og han har studert komposisjon ved Norges musikkhøgskole i Oslo.
Han debuterte på Ad Lib Jazzklubb i Bodø i 1976 med egen trio, og etter det har han vært en ettertraktet musiker å jobbe med, selv om han hele tiden har vært tro mot hjembyen ved å gå mot strømmen å bli boende i Bodø. Her initierte han til oppstarten av Bodø Jazz Open i 2010, og han var festivalsjef i perioden 2011-2020.
Han har gjort en rekke plater i eget navn, pluss at han har medvirket på plater med blant andre Arvid Martinsen Band, Flying Norwegian, June, Asa Krogtoft, Halvdan Sivertsen, Dag Kajander, Terje Nilsen, Tore Johansen, Jan Eggum, Alf Kjellman, Dr. Fish, Unni Willhelmsen og en rekke andre artister, spesielt fra Nord-Norge.
På hans nye plate, «Home» får vi høre han helt alene i Stormen kulturhus i Bodø, og innspillingene er gjort i august 2021. I og med at platen er gjort på det prestisjetunge selskapet 2L, under ledelse av platedirektør Morten Lindberg, så er dette også blitt en plate hvor lydgjengivelsen er utsøkt, slik alle platene fra selskapet er. Det er det som har gjort dette selskapet til ett av verdens ledende på lydproduksjon, og «Home» er intet unntak. Her høres det ut som om Hoff sitter en meter fra lytteren og fremfører noen egne improvisasjoner, åpningssporet «What Might Have Been» av Mike Stern, som blant annet er å finne på Sterns plate «Voices» fra 2001, et par av de mest kjente, tradisjonelle, nordnorske melodiene, to velkjente standardlåter og Terje Nilsens nydelige komposisjon, «Kanskje».
Jeg har lyttet mye til Hoff opp gjennom årene, både på plate og konsert. Og jeg synes hans pianospill bare blir bedre og bedre og mer og mer delikat. Og allerede fra starten med en fin versjon av Mike Sterns låt, og til hans avrunder med sin egen «Survival», er dette strålende pianomusikk – ikke bare for oss med jazzører, men også for de mer klassisk interesserte, som i andresporet, hans egen «Hike», og de med hang til nordnorsk folkemusikk, som i Adolf Thomsens «Barndomsminne fra Nordland», som vi får i en nydelig versjon, og Johan A. Aronsens «Bruremarsj fra Beiarn». Og i «standardavdelingen» får vi George Gershwins «Summertime» i en ytterst frisk versjon, og Henry Mancinis «Moon River», som Hoff serverer som en sår og fin ballade. Disse to standardene er det nesten er umulig å gjøre noe nytt ut av, men Hoff lager personlige versjoner som setter seg fast i sjelen, før vi får seks egne komposisjoner som de siste låtene på plata, hvor han virkelig får utfolde seg.
Og jeg synes det er verdt å trekke fram den versjonen vi får av Terje Nilsens nydelige «Kanskje», som gjøres slik at vi nærmest kan høre Nilsens «raspete» og litt «slengete» røst sammen med det fine pianospillet. Her synes jeg Hoff gjør mye ut av en enkel vise fra en av Nord-Norges største visediktere gjennom tidene.
Dette er blitt en plate som, innimellom, kanskje kunne vært mer «jazza» etter min smak, men det er en plate hvor Hoff får vist seg fram som en musiker som kan brukes til det meste innenfor sjangeren «god musikk». Og hans versjoner av de mer kjente låtene, gjøres på en fremragende måte, som både er personlige og fine. I tillegg er de seks avsluttende komposisjonene noen perler av norsk pianomusikk som beveger seg både innenfor visetradisjonen, jazzen, det klassiske og musikk i det behagelige og deilige pianolandskapet som favner flere stilarter.
Og lyden på platen er strålende. Det er brukt mye tid på å plassere mikrofoner på millimeteren riktig, for å tilfredsstille oss som hører både på skurrete, gamle amatøropptak og, ikke minst, for de som bruer all tid på å få best mulig lyd ut av sitt million-kroners-stereoanlegg.
Dette er ikke musikk som skal komprimeres og puttes inn i spillelister på Spotify eller andre «strømmetjenester». Dette er vakker pianomusikk som skal spilles såpass høyt at det fyller alle rom i huset, og man skal sitte tilbakelent i en god stol, med et glass av den beste røde man har på lager, og bare nyte en time med Jan Gunnar Hoffs deilige pianospill!
Jan Granlie
Jan Gunnar Hoff (p)
