
SÄ dukker det opp nok en trompeter fra USA vi ikke kjenner altfor godt til fra fÞr. Men Jason Pamer skal vÊre en av de mest etterspurte trompeterne i sin enerasjon «over there», og han har spilt med musikere som Roy Haynes, Herbie Hancock, Jimmy Smith, Wynton Marsalis og Lincoln Center Jazz Orchestra, Kurt Rosenwinkel, Ravi Coltrane, Mark Turner, Jeff Ballard, Lee Konitz, Phil Woods, Roy Hargrove og Lewis Nash, sÄ det er nok mer snakk om at vi ikke har fulgt godt nok med i timen.
PÄ dette liveopptaket fra Seneca Village i Central Park, denne gedigne parken midt pÄ Manhattan, New York, har han med tenorsaksofonisten Mark Turner, bassisten Edward Perez og trommeslageren Johnathan Blake, og vi fÄr fem komposisjoner av Palmer, som alle ligger trygt forankret i den typiske New York-jazzen av i dag.
Palmer beviser fra fÞrste tone at han er en utmerket trompeter, som behersker alle tonehÞyder, og med hans spill hÞyt oppe i registeret kvalifiserer han garantert til en «hÞydetrompeterjobb» hos Wynton Marsalis. Han er en ytterts dyktig trompeter, hvor teknikken er det enkeste i verden, og han har gode ideer i soliene sine som fungerer fint, sÊrlig over Blakes pÄgÄende trommespill.
Tenorsaksofonisten Mark Turner er en saksofonist jeg har hatt litt problemer med Ă„ like opp gjennom Ă„rene. Jeg synes hans tone i hornet er litt for kjedelig og for lite personlig, men det var kanskje slik oppfinneren av tenorsaksofonen ville at instrumentet skulle lĂ„te. Men for meg blir det litt kjedelig, selv m hans bidrag bĂ„de i ensemblespillet og soliene e gode nok. Bass-spillet til Perez er pĂ„gĂ„ende og fint, han pisker pĂ„ i ensemblespillet, og nĂ„r han slipper til med solier, er det energisk og fint. Og bak ligger Blake og pisker og pisker, og fĂ„r dette til Ă„ lĂ„te spenstig. Og det er bass- og trommespillet som trekker denne musikken framover â sammen med Palmers teknisk briljante trompetspill.
Lyden pÄ dette liveopptaket er ikke det beste i verden. Men kan vi leve med, sÄ lenghe det musikalske er sÄpass bra. Men etter Ä lyttet meg gjennm platen noen ganger, begynner jeg, dessverre, Ä tenke pÄ andre ting, jeg ser pÄ skyene som kommer nedover fjellet, regnet som er veldig av og pÄ i dag, og hva jeg skal lage til middag. Og det er aldri et godt tegn nÄr man skal konsentrere seg om musikken som strÞmmer ut av hÞgtalerne.
Men samlet sett er dette fire musikere som samarbeider godt, og hvor innsatsen er upÄklagelig. SÄ er det kanskje komposisjonene, som blir litt for like i temperatur og stemning, til at jeg helt klarer Ä holde konsentrasjonen oppe gjennom den drÞye timen konserten varer.
Jan Granlie
Jason Palmer (tp), Mark Turner (ts), Edward Perez (b), Johnathan Blake (dr)