Så dukker det opp nok en trompeter fra USA vi ikke kjenner altfor godt til fra før. Men Jason Pamer skal være en av de mest etterspurte trompeterne i sin enerasjon «over there», og han har spilt med musikere som Roy Haynes, Herbie Hancock, Jimmy Smith, Wynton Marsalis og Lincoln Center Jazz Orchestra, Kurt Rosenwinkel, Ravi Coltrane, Mark Turner, Jeff Ballard, Lee Konitz, Phil Woods, Roy Hargrove og Lewis Nash, så det er nok mer snakk om at vi ikke har fulgt godt nok med i timen.
På dette liveopptaket fra Seneca Village i Central Park, denne gedigne parken midt på Manhattan, New York, har han med tenorsaksofonisten Mark Turner, bassisten Edward Perez og trommeslageren Johnathan Blake, og vi får fem komposisjoner av Palmer, som alle ligger trygt forankret i den typiske New York-jazzen av i dag.
Palmer beviser fra første tone at han er en utmerket trompeter, som behersker alle tonehøyder, og med hans spill høyt oppe i registeret kvalifiserer han garantert til en «høydetrompeterjobb» hos Wynton Marsalis. Han er en ytterts dyktig trompeter, hvor teknikken er det enkeste i verden, og han har gode ideer i soliene sine som fungerer fint, særlig over Blakes pågående trommespill.
Tenorsaksofonisten Mark Turner er en saksofonist jeg har hatt litt problemer med å like opp gjennom årene. Jeg synes hans tone i hornet er litt for kjedelig og for lite personlig, men det var kanskje slik oppfinneren av tenorsaksofonen ville at instrumentet skulle låte. Men for meg blir det litt kjedelig, selv m hans bidrag både i ensemblespillet og soliene e gode nok. Bass-spillet til Perez er pågående og fint, han pisker på i ensemblespillet, og når han slipper til med solier, er det energisk og fint. Og bak ligger Blake og pisker og pisker, og får dette til å låte spenstig. Og det er bass- og trommespillet som trekker denne musikken framover – sammen med Palmers teknisk briljante trompetspill.
Lyden på dette liveopptaket er ikke det beste i verden. Men kan vi leve med, så lenghe det musikalske er såpass bra. Men etter å lyttet meg gjennm platen noen ganger, begynner jeg, dessverre, å tenke på andre ting, jeg ser på skyene som kommer nedover fjellet, regnet som er veldig av og på i dag, og hva jeg skal lage til middag. Og det er aldri et godt tegn når man skal konsentrere seg om musikken som strømmer ut av høgtalerne.
Men samlet sett er dette fire musikere som samarbeider godt, og hvor innsatsen er upåklagelig. Så er det kanskje komposisjonene, som blir litt for like i temperatur og stemning, til at jeg helt klarer å holde konsentrasjonen oppe gjennom den drøye timen konserten varer.
Jan Granlie
Jason Palmer (tp), Mark Turner (ts), Edward Perez (b), Johnathan Blake (dr)
