På skive

JAZZLAB ORCHESTRA

«LogusLabusMuzikus»
EFFNI RECORDS, FND164

Det Montreal-baserte ensemblet Jazzlab Orchestra har visstnok vært en kanadisk jazzinstitusjon siden 2004. I over 15 år har bandet som er satt sammen blant flere generasjoner av de beste improvisatørene i Montreal, utforsket et bredt utvalg av musikalske stilarter og tilnærminger, og hvert prosjekt de har gjennomført har vært inspirerte og dristige. I følge internettet er de den eneste bandet av sitt slag i Canada, og ensemblet har utgitt syv album og gjort mer enn 300 konserter på mange av de mest prestisjefylte festivalene og arenaene over hele Nord-Amerika og Europa, inkludert New Yorks Jazz at Lincoln Center, New Morning and Café de la Danse i Paris, Casa del Jazz i Roma, Grande Teatro på Sicilia, Jazz Station i Brussel og på Budapest Music Center. Gjennom årene har de hatt med flere gjestemusikere på konsertene, så som Donny McCaslin, Mark Feldman, Ted Nash, Michael Blake, Zhao Ke, Francois Théberge, Stephane Belmondo og Don Thompson. Mens deres nye utgivelse, «Loguslabusmuzikus», får vi møte bandet alene, med ni nye komposisjoner av bassist og komponist Auguste Le Prez, og innspillingene er gjort i hjembyen den 17.-20. desember 2020.

Bandet består av de tre saksofonistene Mario Allard, Benjamin Deschamps og Samuel Blais, mens Jacques Kuba Séguin spiller trompet, Thomas Morelli-Bernard trakterer trombone, Félix Stüssi – piano, Alain Bédard – bass og Michel Lambert – trommer. Og det er kanskje litt merkelig at komponisten, som altså også er bassist, ikke medvirker på platen.

Og de starter med «La Grande Sauve Majeure», og Blais’ bassklarinett, før sopransaksofonene kommer inn, og vi får en komposisjon som er moderne, men som har røttene tilbake i de litt større prosjektene vi fikk fra flere hold på 80- og 90-tallet. Musikken er velarrangert, og musikerne gjør en helt fin fremførelse av komposisjonen. Men i løpet av de neste komposisjonene synes det det stagnerer litt. Jeg hadde ønsket meg, og egentlig nesten forventet at vi her skulle få en frisk plate fra Canada som ville «sparke» litt til høyre og venstre, men det får vi dessverre ikke.

Selvfølgelig er det gjennomgående mer enn godt nok spill. Vi får gode solistprestasjoner, særlig fra de tre saksofonistene, men jeg føler det blir noe avventende og uforløst i det de fremfører so0m litt for raskt blir litt kjedelig.

Jeg har ikke noe imot delikat og fint ensemblespill og gode arrangementer, men tankene går litt for raskt til andre ting, mens jeg lytter meg gjennom denne innspillingen andre og tredje gang. Dessverre.

For alle musikerne bidrar med fint spill. Men man føler at de er altfor bundet til notearkene og at alt skal være akkurat slik komponisten har skrevet det ned. Siden denne gjengen av ytterst dyktige jazzmusikere blir fremstilt som noen av de beste i landet, kan vi nesten kreve litt mer kreativitet og løssluppenhet i spillet, for at platen skal havne i bunken over plater jeg plukker fram igjen når jeg skal hygge meg med god musikk.

Jan Granlie

Mario Allard (ss, as, cl), Benjamin Deschamps (ss, ts, fl), Samuel Blais (ss, bcl), Jacques Kuba Séguin (tp), Thomas Morelli-Bernard (tb), Félix Stüssi (p), Alain Bédard (b), Michel Lambert (dr)

Skriv et svar