Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

PĂ„ skive

JEFF WILLIAMS

«Live At London Jazz Festival – Road Tales»
WIRLWIND RECORDINGS, WR4768

Den amerikanske trommeslageren Jeff Williams, har spilt med musikere som Stan Getz, Dave Liebman, Lee Kontitz, Paul Bley og John Abercrombie, men ogsÄ med litt mer moderne musikere som Tony Malaby og Michael Formanek.

Hans forrige utgivelse, «Bloom» kom i 2019, og den platen ble, selvsagt, anmeldt pĂ„ salt peanuts* (andmeldelsen kan du lese HER). Den forrige platen ble innspilt den 17. august i fjor, mens denne er innspilt kun noen fĂ„ mĂ„neder senere, den 25. november pĂ„ Pizza Express i Soho, under London Jazz Festival. PĂ„ disse fĂ„ mĂ„nedene har han skiftet ut hele bandet, og denne gangen fĂ„r vi hĂžre den pĂ„gĂ„ende trommeslageren sammen med altsaksofonisten John O’Gallagher, tenorsaksofonisten Josh Arcoleo og bassisten Sam Lasserson, tre musikere jeg ikke kan si jeg har hĂžrt tidligere.

Men det spiller ingen rolle, sÄ lenge de leverer fin og oppdatert be-bop som de gjÞr pÄ disse ni sporene. Alle komposisjonene er gjort av Williams, og i motsetning til den forrige platen, hvor musikerne Michael Formanek (b) og Carmen Staaf (p)  hadde laget mesteparten av musikken i fellesskap, fremstÄr her Williams som en solid be-bop-trommeslager, som i stor grad fÞlger tradisjonene.

Og de starter med den fine «New And Old», hvor tankene raskt gÄr tilbake til «Blue Note-tiden». Det swinger fint fra de fire musikerne, og solistbidragene er helt pÄ hÞyde. Deretter fÞlger «The Interloper», som tar oss litt mer mot vÄr tid i stil og fremfÞrelse. Her, som i Äpningssporet, fÄr vi en fin og kreativ altsaksofonsolo, og vi legger spesielt merke til Lassersons distinkte bass-spill.

Og slik fortsetter de med «Borderline», som er en kreativ og fin sak, «Oddity», hvor Williams pĂ„ veldig amerikansk vis, fĂ„r vist seg fram i introen, fĂžr O’Gallagher virkelig «tar lĂžs» med en strĂ„lende altsaksofonsolo i arven etter Phil Woods og hans like, fĂžr Williams igjen viser seg solid fram. Platas utpregede trommespor! Deretter fĂžlger «Under The Radar» hvor de tar det litt ned, fĂžr vi fĂ„r «Scrunge», «Search Me» og «She Can’t Be A Spy», som alle ligger godt innenfor den litt nyere be-bopen, fĂžr de runder av konserten med «Double Life», en mid-tempo avslutning som pĂ„ en fin mĂ„te runder av dette settet i Londons travle shoppingstrĂžk, og hvor vi spesielt legger merke til Arcoleos fine teonorsaksofonspill.

Dette er blitt et fint bevis pÄ hva Jeff Williams gjÞr nÄr han fremfÞrer egne komposisjoner med et hÄndplukket band med gode musikere. Og Ä hÞre dette pÄ konsert i Pizza Express eller din nÊrmeste favorittklubb, er jeg sikker pÄ gir en ytterst hyggelig kveld. For det er solid gjennomfÞrt musikk i tradisjonene etter de 60-tallsmusikerne vi gjerne skulle hÞrt en gang til.

Jan Granlie

Jeff Williams (dr), John O’Gallagher (as), Josh Arcoleo (ts), Sam Lasserson (b)

Skriv et svar