Jeremy Rose er en australsk saksofonist som har en karriere i hjemlandet som spenner over en rekke prosjekter, samtidig som han har medvirket på over et dusin utgivelser med samarbeids- og soloprosjekter over hele verden, inkludert The Earshift Orchestra, Jeremy Rose Quartet og The Vampires. Rose er grunnlegger og direktør for plateselskapet og festivalen Earshift Music. Han har spilt på festivaler, klubber og konsertsaler over hele Australia, Europa og Storbritannia, inkludert en Europaturné med gitaristen Kurt Rosenwinkel og et samarbeid med gitaristen Lionel Loueke. Han er blitt beskrevet som en man skal følge med på på den australske jazzscenen.
På sin nye plate samarbeider han med komponisten og trommeslagerne Simon Barker og Chloe Kim, trompeteren Thomas Avgenicos, gitaristen Hilary Geddes, pianisten og keyboardisten Novak Manojlovic, bassisten Jaques Emery og Ben Carey på synth. Innspillingen er gjort i Free Energy Device Studios i januar i år, og Rose har hatt en finger med i komponeringen av de fleste låtene, med unntak av den tradisjonelle «O, Yeok, Chil-Chae», som er arrangert av Kim og Barker, de to gjestene trommeslagerne på innspillingen.
Det hele er laget som et «verk» skrevet til Sydney-festivalen i 2020, og undersøker et av de merkeligste årene i den australske historien, med buskbranner, global pandemi, sivil uro og en økende økologisk katastrofe. «Selv om det utfordrer oss alle, gir dette store nye verket en mulighet til å reflektere», som de selv sier i presseteksten.
Rose sier i coverteksten at han alltid har vært fascinert av energien i trommene. Og mye av musikken på denne innspillingen føles som en slags jazzversjon av musikk skapt av urbefolkningen i Australia. Og de to trommeslagerne, Barker og Kim, er de som setter premissene for mye av musikken, eller i alle fall, er med på åp gjøre musikken enda mer spennende. De andre blir på mange måter en slags statister, særlig i åpningssporet, «Chant 12 For Pasific Islands». Men det endres i andresporet «Road To Body», hvor Rose sin bassklarinett legger en fin intro til en nydelig ballade
Ved siden av stemmen er tromme den mest elementære formen for et menneskelig uttrykk. Opp gjennom hele historien og frem til i dag har man brukt trommer til å trylle frem ånder, skape ekstatiske sinnstilstander, bringe samfunn sammen og sette frykt inn i fiendens hjerter. «Trommer kan skape ekstatiske sinnstilstander og endre hjernebølgene våre», sier Rose. Trommer har blitt brukt i eldgamle ritualer, religiøse seremonier og for å innføre disiplin i militæret. Trommer har vært viktig i det å «forstyrre», omtalt i protestsanger over hele verden fra Hong Kong, til Russland og USA.
Sydney er også hjembyen til trommeslageren, Simon Barker. Han er godt bevandret i jazzen og har brukt 20 år på å undersøke tradisjonell sjamantrommemusikk fra Sør-Korea. «Han er en ledende ekspert på «koreanisering» av det vestlige trommesettet, og er anerkjent over hele verden for sitt samarbeid med Pan Sori-sangeren Bae Il Dong og trompetisten Scott Tinkler», forklarer Jeremy. «Simon har utviklet måter å spille trommer på, som er teknisk umulige for vanlige trommeslagere, så mye at han har måttet advare trommeslagere om å prøve teknikkene hans i frykt for å skade seg!»
En annen trommeslager har dukket opp de siste årene, og som var en av de første som ville bruke Barkers ideer mens hun skapte sin egen særegne stemme, er koreanskfødte Chloe Kim. Hun er kun 24 år og viser stor energi i sine ulike prosjekter. Chloe finner en musikalsk vei via rock, hip-hop og jazz gjennom sin koreanske tilnærming. Og i samspill med Barker og Earshift Orchestra fungerer hun utmerket.
Det tredje sporet, den tradisjonelle «O, Yeok, Chil-Chae» er en trommeduo som tar oss et godt stykke ut i villmarken og de tørre områdene hvor urbefolkningen fremdeles råder i landet, noe som går over i en kort «Interlude», som blir en slags avslutning på den forrige låta, og en start på andre del av verket.
Så er vi over i «The Trace», som er mer jazz av «party»-utgaven. Hele tiden med drivende og fint trommespill under, over, og ved siden av blåserne, som gjør et slags riff, som utvikles fint, nesten som å høre canadiske Shuffle Demons.
Denne går over i «Appear To Be», som Rose har gjort sammen med Kim, hvor de tar det hele ned, og med gitaren til Geddes som førende instrument i starten. Men trommeslagerne er aldri langt unna, og legger seg fint på gitarspillet, som er svevende som om det var Eivind Aarset som spilte, før det glir over i en litt ensformig sekvens hvor jeg mister litt av interessen. Men det tar seg litt opp i «Hold Tight» som Rose har skrevet alene. Her er det også gitaren som ligger i front, før vi får et fint tema fra Rose, og låten blir en litt svevende sak, hvor jeg tar meg i å savne trommene. Men de er med, og etter som låten «skrider fram» kommer de mer og mer med i spillet, og vi får en fin oppbygging.
«Wave Sad, Weave Slow» er gjort av Rose og Kim, og starter med Kims cymbaler, som legger et fint teppe som inviterer de andre musikerne med. Men også her blir det litt for stillestående til at jeg lar meg helt rive med, men det er fint og avdempet spilt. I «Mirage Returns» av Rose og Barker, får vi kanskje det som er den «reneste» jazzlåten på plata, med fint trompetspill av Avgenicos, over et litt svevende bakteppe, hvor trompeten går rett inn i Kenny Wheelers landskap fra hans ECM-periode, før Geddes gitar tar oss med inn i «Here Again» av Rose og Kim. Ganske heavy gitarlyd som fører an, før vi får en fin trommeavslutning.
Sa avslutter de denne spennende platen med Rose og Barkers «Currents and Tides», også det en litt svevende låt i begynnelsen som bygger seg fint opp når trommene involveres og blir en slags hovedbestanddel. En fin avslutning på en annerledes og fin innspilling.
«Trommer kan skape ekstatiske sinnstilstander og endre hjernebølgene våre», sa Rose lenger opp i anmeldelsen. Og det har han helt rett i, og her er det de låtene hvor de to trommeslagerne involverer seg som blir de mest spennende. Men om de skaper ekstatiske tilstander hos lytteren, er jeg ikke sikker på. Men det er fascinerende å høre de to «boltre» seg over jazzbandet, og skape noe helt nytt, i alle fall for denne skribenten. En spennende plate som for første gang presenterer de to trommeslageren Simon Barker og Chloe Kim i fint og kreativt samspill sammen med Rose og Earshift Orchestra.
Jan Granlie
Jeremy Rose (ts, bcl), Simon Barker (dr), Chloe Kim (dr), Thomas Avgenicos (tp), Hilary Geddes (g), Novak Manojlovic (p, Fender Rhodes, prophet), Jacques Emery (b), Ben Carey (modular synth)
