Den danske bassisten Jesper Thorn er en Københavnsbasert komponist og kontrabassist. Han vokste opp i Dragør, i utkanten av København. Han ble uteksaminert med mastergrad fra det Rytmisk konservatorium i København i 2011, og han har studert i New York med Ralph Alessi, Marc Helias, John Hébert, Ben Monder og Eric McPherson. Mens han gikk på Rytmisk studerte han bl.a. Anders Jormin, Arild Andersen, Jesper Bodilsen og Klavs Hovman. Han har jobbet som sidemann og kunstnerisk samarbeidspartner med musikere som Ralph Alessi, August Rosenbaum, Palle Mikkelborg, Thomas Agergaard, Lars Jansson, Jacob Karlzon, Jacob Christoffersen, Alex Riel, Nikolaj Hess, forfatter, filmskaper og dansk ikon Jørgen Leth og den danske poeten Søren Ulrik Thomsen. Han er ikke den som løper ned spillestedene i København med bassen sin hele tiden, men i 2016 kom han med sin debutplate, «Big Bodies of Water»
På sin plate «Boy» møter vi han sammen med pianisten Marc Méan og kornettisten Tobias Wiklund, og vi får sju komposisjoner, alle, med unntak av to gjort av Thorn, de to siste er det Méan som er ansvarlig for, og alt er innspilt i The Village i Vanløse i utkanten av København.
Mean kommer fra Sveits, og har studert både i Lousanne og i København. I København studerte han med blant andre Django Bates, Kresten Osgood, Jacob Anderskov og Søren Kjærgaard, og han har tidligere hatt en trio med trommeslageren Mads Emil Nielsen og Jesper Thorn. Han har spiltmed bandet Mads-Up, og i trioen That Pork, og han har spilt duo med den kinestiske musikeren Zhang Yi, og han er nå bosatt i Zürich.
Tobias Wiklund er en av de mange svenske musikere som ofte er å høre i København. Han kommer opprinnelig fra Gävle, og har studert ved Rytmisk i København. Han er stadig å høre, enten med eget band, med trommeslageren Snorre Kirk eller med Maria Faust, og han er med i det danske radiostorbandet.
Og det er en nydelig og tilbakelent plate vi får servert. Thorn er en god komponist, som skriver melodiøse melodier. Det samme kan man si om Méans to bidrag. Dette kunne lett blitt en litt «vanlig» trioplate, med gode, nordiske melodier, for det er mye her som kan relateres til den «nordiske tonen». Men på grunn av det originale kornettspillet til Wiklund, blir dette er nydelig plate som bør få mye oppmerksomhet.
Vi får sju låter, og de starter med den fine og «coole» «Ballerino», som forteller oss på e fin måte hva vi har i vente. «Kulning» ligger i samme landskap og siden de fleste låtene nærmest går i ett, er det nesten ingen grunn til å fremheve den ene eller andre.
Dette er rett og slett nydelig triomusikk, som gir lytteren en ytterst god følelse. Wiklund har det tradisjonelle i spillet, som innerst inne stammer elt tilbake til Louis Armstrong og King Olivers tid. Men han har ikke låst seg i noen tradisjoner, og leverer her lyrisk og nydelig spill vi sjelden hører fremført på kornett. Det er, så vidt kan komme på, kun Kirk Knuffke og Kenny Warren som oppholder seg i nærheten av Wiklund i slikt spill nå om dagen. Nydelig. Pianist Marc Méan er også en lyriker av rang, og jeg tror ikke jeg tar mye feil hvis jeg påstår at han har klassisk bakgrunn. Han har full kontroll på hva som foregår her, og av leverer nydelig spill gjennom hele platen.
Og bakerst regjerer Jesper Thorn med stor overbevisning. Han er en glimrende bassist, som har lært mye av flere av sine læremestre, og jeg synes kanskje man best kan merke inspirasjonene fra svenske Anders Jormin både i det han skriver og spiller.
Dette er blitt en nydelig plate, som selvsagt er utgitt på rød vinyl, og passer derfor godt inn i årets julefeiring, som ikke blir som noen tidligere års feiring. Og hår på førstesporet på B-siden, den nydelige «Ballon House», som mer enn gjerne kan bli en låt man spiller i jula. Men den, og de andre låtene fungerer like godt gjennom hele året. Dette er rett og slett blitt en nydelig plate med tre originale stemmer i den danske musikken. I «Snowdonia» slipper Wiklund seg tidvis litt løs, og vi får gode beviser på hvilken glimrende kornettist han er.
Dette er rett og slett blitt en overraskende fin plate, hvor tre, relativt unge musikere møtes for å utforske noen fine melodier, og resultatet er blitt overraskende originalt og fint. Kammerjazz av beste merke!
Jan Granlie
Jesper Thorn (b, elec), Marc Méan (p, elec), Tobias Wiklund (cor)
