Den danske bassisten Jesper Thorn kommer nå med oppfølgeren til av sin prisbelønte utgivelse Boy fra 2020. Dragør dykker ned i hans komplekse følelser for byen, med samme navn, som han vokste opp i.
Dragør er forankret i det skandinaviske jazzformspråket, men jeg synes Thorn tar uttrykket lenger enn de fleste av hans kolleger. Med hjelp og assistanse av pianisten Marc Méan, kornettisten Tobias Wiklund, tenorsaksofonisten Cecilie Strange og fiolinisten og bratsjisten Andreas Bernitt, får vi åtte usigelig vakre komposisjoner, som speiler det danske landskapet på en fremragende måte.
At Thorn hadde en vanskelig oppvekst i byen, der den ligger rett sør for København lufthavn, Kastrup, og som er en forstad til storbyen København, kan så være. Men jeg synes ikke det er det som i første rekke gjenspeiler seg i musikken. Her føler jeg det er mye mer utsikten utover Gryet og Öresundbroen over mot Sverige en varm sommerdag, som treffer meg tydeligst.
Men om livet hans har vært problematisk, han antyder noe om det i coveret, så bør alle problemer nå være lagt bort, for dette er en plate alle bør ta til seg til å lytte eil og elske, for dette må være noe av det vakreste som er kommet fra Danmark på flere år.
Thorn har en fyldig og deilig tone i bassen. Han skriver fine komposisjoner, og med å invitere med akkurat disse musikerne, har han virkelig truffet «spikeren på hodet». Wiklund er en kornettist som du nesten kan putte inn i enhver, musikalsk konstellasjon, og det blir stor musikk utav det. Strange har en litt «flat» tone i tenorsaksofonen som passer perfekt inn i denne sammenhengen, Méans pianospill tenderer nesten til å bli klassisk innimellom, når han ikke går inn i den rene komprollen, og Bernitts fiolin- og bratsjspill er som skapt for disse lyriske melodiene.
Av solistene er det svenske Wiklund som for det meste fører an. Og det gjør han på en fremragende måte. Og med det sobre fiolin- og bratsjspillet, Stranges lyriske tenorsaksofon, Méans fine pianospill og Thorns tunge og fine bass-spill, blir dette en utgivelse som har så mye dansk i seg, at den ikke kunne vært gjort av musikere som ikke kjente landet godt, og en komponist med solide røtter i det flate landskapet.
En nydelig plate som danskene virkelig bør ta til seg, på lik linje med oss som bare har hatt noen få år i det dejlige landet. Vakkert!
Jan Granlie
Jesper Thorn (bass), Marc Méan (piano, electronics), Tobias Wiklund (cornet), Cecilie Strange (tenor saxophone), Andreas Bernitt (violin, viola)
