Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

JESSICA ACKERLEY

«Morning / mourning»
CASCOPHONOUS REVIVAL, CRR-009

«Morning / mourning» is the solo album of Canadian-American, New York-based guitarist Jessica Ackerley. This album highlights Ackerley’s inquisitive energetic approach, one that opposes the machismo-saturated milieu of jazz guitar. But at the same time, as fellow-guitarist Wendy Eisenberg observes in her liner notes, «Morning / mourning» struggles with the loneliness of playing solo. Eisenberg concludes that Ackerley’s music «asks where we place ourselves in relation to our influences, our heroes, our friends», and is in a constant dialog with her former mentors, the late jazz guitarists Vic Juris and Bobby Cairns, her student Henry or fellow-guitarist Tashi Dorji. These guitarists are occasionally audible in Ackerley’s music but are always resonant. Therefore, the sonic ecosystem of Ackerley is a, «personal statement heavily marked by the voices of the living and the dead».

Ackerley recorded the music over few days, immediately after Christmas 2020, while she had to negotiate a precautionary self-isolation on account of the Covid-19 pandemic, alone in a friend’s vacated apartment in Lenape Lands (and Ackerley mentions that she acknowledges the Lenape as the original owners of the land and their continuing relationship with their territory). In an effort to avoid disturbing her temporary neighbors, Ackerley devised an unconventional recording setup: a condenser mic captured the fragile acoustic sounds of her hollow-body electric guitar, while the pickups were recorded directly. The resultant sound seems to situate the listener in close proximity to Ackerley.

The nine short pieces of «Morning / mourning» stress Ackerley’s fondness for lyrical textures. The tone is vulnerable and obviously, intimate, avoiding technical sparks, toys with subtle effects («Henry») and focused on extracting the fragile, melodic themes from the contemplative, free-associative textures. «Conviction» and «Much gratitude for you, for you» clearly inquire her sonic genealogy,. «Departure Into Sound Memory», inspired by an interview of Dorji, «mourning 2», «Untitled 3» and the sparse and most beautiful «Morning 2» explore an uncompromising, personal language. But all these pieces correspond with each’s other and suggest an arresting aesthetic of loneliness, grapplings with identity and mortality.

Eyal Hareuveni

……….

Så dukket det opp en plate med nok en artist jeg ikke hadde den fjerneste aning om hvem var. Coveret er kun utstyrt med artistens navn, tittel, plateselskap og låttitler. Men heldigvis var det vedlagt et presseskriv som kunne fortelle meg litt mer om hvem dette var.

Jessica Ackerley kommer fra Canada, men har valgt å bosette seg i Brooklyn, New York. Hennes to seneste utgivelser, utgivelsen «Extremities», hvor hun samarbeider med den Los Angeles-baserte saksofonisten Patrick Shiroishi, som vi faktisk har anmeldt, og du kan lese anmeldelsen til vår kollega Eyal Hareuveni HER , og «Nervios calavera en rojo cinta en una noche en bruma gualda», som hun gjorde sammen med den ungarske gitaristen Federico Musso, har fått en god del oppmerksomhet «over there», så det var bare å putte platen i spilleren og lytte med åpne ører og åpent sinn.

Hun har vært aktiv på Brooklyn-scenen i flere år, og har spilt med musikere som Tyshawn Soprey, aniel Carter, Marc Edwards, Luke Stewart og Nick Fraser, for å nevne noen, og hun har hatt spillejobber blant annet på John Zorns klubb The Stone, The Metropolitan Museum of Art og Blue Note, og hun har turnert både i USA og Canada. Så her er det nok salt peanuts*’ skribent i Danmark, som bør skjerpe seg og oppdatere kunnskapene om hva som skjer av spennende musikk på den interessante Brooklyn-scenen.

Jeg har de senere årene fått en egen gitarfavoritt som holder til i Brooklyn, nemlig Mary Halvorson, men i motsetning til Halvorson, som spiller halvakustisk gitar, holder Ackerley seg stort sett til Fender Stratocasteren. Men på denne soloinnspillingen, har hun plukket fram den halvakustiske gitarer, noe som gjør slektskapet til Halvorson enda tettere. Og på «Morning / mourning» får ni improviserte «strekk» kun med henne og gitaren.

Ackerley regnes visstnok som en av de ledende gitaristene i sin generasjon av improvisatører og eksperimentelle musikere i Brooklyn i dag. Hun kommer opprinnelig fra Alberta i Canada, og hun har spilt med mange som sysler med den samme typen musikk, siden hun kom til New York i 2013. Debutplaten hennes som leder, som fikk tittelen «Coalesce», var en av de store overraskelsene på New Yorks eksperimentelle scene i 2017, noe man kan forstå når man hører denne soloplaten.

Den som har oppdaget Mary Halvorson, vil nok kjenne igjen mye av spillestilen på denne innspillingen. Men Ackerley er ikke like «fri» og eksperimentell i spillet som Halvorson. Men allikevel er det noe uhøytidelig, åpent og fritt i hennes spill som jeg, på samme måte som hos Helvorson, fascineres av. Samtidig er det nesten umulig å ikke sammenligne med Halvorsons læremester, Joe Morris, når man hører denne musikken.

Selvfølgelig blir spillet annerledes enn hoos Holvorson selv om hun på denne platen har valgt å spille halvakustisk gitar. Men ved å koble gitaren direkte til forsterkeren, uten effektpedaler eller annen «staffasje», får vi en nærhet til det hun spiller som er fascinerende. Og det er nesten som hun sitter i rommet og spiller.

Og selv om Ackerley er en relativt ung musiker, synes jeg hun har opparbeidet en teknikk og ideer som, med unntak av de to forannevnte, skiller henne fra de fleste andre gitarister i dag. Her er det ikke om å gjøre å spille fortest mulig, eller forsøke å etterligne andre. Hun har sin helt spesielle og særegne stil, hvor mye innimellom kan virke enkelt, men som overhodet ikke er det. Hun lager fine improvisasjoner som man gjerne skal høre i en liten klubb eller i et kunstgalleri hvor nærheten til artisten og musikken er viktig.

Jessica Ackerley er, uten tvil, en musiker man skal følge videre på hennes musikalske reise. Både hennes soloprosjekter, og når man får muligheten til å høre henne sammen med andre. Og dette første møtet med henne er en stor åpenbaring, hverken mer eller mindre!

Jan Granlie

Jessica Ackerley (g)

Skriv et svar