Jessica Sligter er musikeren som ville flytte til Norge for å finne ut hva som foregikk i det lille landet, som hele tiden kom opp med nye musikalske suksesser.
Etter å ha flyttet til Oslo, kom hun relativt raskt ut med sin første innspilling på Hubro. Prosjektet JÆ gjorde innspillingen «Balls and Kittens, Draught and Strangling RainBalls and Kittens, Draught and Strangling Rain» på Hubro i 2010. Hennes neste prosjekt kom i eget navn, og fikk tittelen «Fear and the Framing (Hubro, 2012).
Sist jeg hørte henne live var på Umeå Jazz Festival i fjor høst, hvor hun gjorde en flott konsert sammen med Susanna Wallumrød.
Og nå er hun ute på veien igjen. Denne gangen med innspillingen «A Sence Of Growth», hvor jeg synes hun er mye mer fokusert enn på de tidligere innspillingene.
Hun har alliert seg med en rekke musikere, bl.a. bratsjisten Eyvind Kang (Bill Frisell), synthspilleren Randall Dunn, vokalisten Jenny Hval, bassisten Guro Moe og gitaristen Håvard Skaset, musikere vi stort sett kjenner bedre fra andre, mer utfordrende uttrykk. Men med synthspilleren Timm Mason, trommeslageren Dave Abramson og hennes egen vokal, pianospill og synthtraktering, fungerer dette svært godt.
I åpningssporet «Surrounds, Surrounds Me», får vi også¨ytterst sjarmerende saksofonspill fra Skerik, sammen med strålende vokal fra Sligter, som heller mot Anneli Drecker og hennes Bel Canto-prosjekt.
Det går over i den fine visa «Wherever You Go» som også ligger i Drecker-landskapet. Musikken er luftig og åpen, og det hele er en kombinasjon av spiselig popmusikk og jazz.
Det morsomme, og veldig annerledes tittelsporet «A Sence of Growth» åpner med noe som nesten blir i overkant militært, men så sprer Sligter ut sine vinger og flyr oss gjennom en vakker og original låt.
«The Dream-dealer» er en nok en fin og litt svevende popsak, mens «The Smoking Tree», er en optimistisk singer/songwriter-låt, som også ligger i Bel Canto-land.
«Mercilessly Clear» er basert på Harry Martinsons «Aniara», som Ketil Bjørnstad har laget sin versjon av tidligere. Her er musikken og stemningen adskillig dystrere, med Sligters store stemme i frontlinjen. Den lille vibratoen i stemmen gjør henne særpreget og sterk, og i motsetning til alt for mange andre, relativt unge vokalister, bruker hun stemmen for alt hva den er verdt. Hun synger virkelig ut, med stor overbevisning og selvtillit.
Så rundes denne altfor korte innspillingen (33:34) av med «Run, Now», en «avventede» låt, hvor du hele tiden venter på det store smellet. Et smell som aldri kommer.
Plata er produsert av Sligter i samarbeid med Randall Dunn fra Sunn O))), og har vært overlatt i de beste hender. Lyden er hele veien åpen og luftig, og stemmen til Sligter kommer godt fram gjennom alle sporene.
Alle komposisjoner og tekster er gjort av Sligter, mens strykerarrangementene er gjort på en formidabel måte av Eyvind Kang
Etter min mening, har Jessica Sligter med «A Sence of Growth» gjort sin mest gjennomførte og beste innspilling til nå. Denne innspillingen bør kunne åpne opp for henne, ikke bare i Norge, men i hele Europa og verden, for dette oser av høy kvalitet!
Jan Granlie
Jessica Sligter (v, p, synth), Timm Mason (synth), Eyvind Kang (viola, b), Dave Abramson (dr, perc), Randall Dunn (synth, v), Jenny Hval (v), Viljam Nybacka (v), Kevin Barrans (v, acc, bjo), Skerik (s), Kristine Tjøgersen (cl), Guro Moe (b), Sarah Jeffery (paetzold rec), Håvard Skaset (g), Milky Burgess (g), Andreas Løwe (synth), Solmund Nystabakk (g)
