Den danske saksofonisten Johannes Gammelgaard har valgt å bosette seg i Sverige. Og i motsetning til mange av hans jevngamle musikere, så er det ikke den aller nyeste jazzen som står i front. Han har derimot laget sin egen blanding av gammelt og relativt nytt på sin nyeste innspilling «I venners lag».
Med seg på platen har han trompeteren Karl Wallmyr, bassisten Mauritz Agnas og trommeslageren Arild Wahl, pluss at han har med Isak Hedtjärn på metallklarinett på fire spor, Love Meyersson på munnspill (harmonika) på de samme fire sporene, og så medvirker alle musikerne på diverse trommer på det det åttende sporet, «Farmand er så rar».
Og når man lytter gjennom platen, som selvsagt er utgitt på LP, får man en følelse av at Gammelgaard har gravd seg dypt ned i den svenske sangskatten når han har komponert musikken. Et par av komposisjonene er skrevet til dikt, selv om man ikke opererer med vokalister på platen, «En sång om frihet» er skrevet til diktet «Frihetens lysdøgn» av Anne Vad, mens sistesporet, «De vide vuers filosofi» er skrevet til Piet Heins «Gæst i støvet».
Og hele veien er det musikk man blir glad av å lytte til. Medmusikerne beveger seg mot det moderne og «løse» på en utmerket måte, og Gammelgaards tenorsaksofonspill er med på å gjøre dette til en riktig sommerplate. Mye av musikken forbinder jeg umiddelbart med musikk skrevet av Georg Riedel til tv-serier skrevet av Astrid Lindgren, men det er også noe som kan forbindes med danske Carl Nielsen. Men jeg er overbevist om at bassisten Georg Riedel ville blitt nostalgisk ved å høre på platen. I de sekvensene hvor Hedtjärn medvirker på metallklarinett, flytter musikken seg fram i tid, og, særlig i hans medvirkning i den fine «Små marginaler», synes jeg han bidrar med strålende spill som gjør låten til en modernistisk perle. Og her er samspillet med trommeslageren Arild Wahl fantastisk.
Jeg synes Gammelgaard har plukket de absolutt rette musikerne for dette prosjektet. Trompeteren Karl Wallmyr har mye av Tobias Wiklunds måte å spille på i sine utsøkte improvisasjoner, og Mauritz Agnas (hvor mange Agnaser er det egentlig som nå dukker opp på den svenske jazzscenen?) er en utmerket bassist som er med på å trekke musikken i en moderne retning, samtidig som han har det tradisjonelle i bunn. Og trommeslageren Arild Wahl er med på å fullende denne strålende innspillingen med helt riktig trommespill. Og særlig med Hedtjärn som gjest på metallklarinett, bidrar han til å gjøre platen variert og spennende med utmerket spill i den moderne enden av «skalaen».
Love Meyerson bemerker seg mest i starten på tittelsporet, men her legger hun et fint og morsomt grunnlag i den fine komposisjonen, som tar det fra Astrid Lingren i starten og over i noe moderne og fritt improvisasjonsspill som er innom noe som nesten kan kalles «sirkusmusikk med fri lue», og som er både spennende og morsomt.
Men det er Gammelgaard som fører an i de ni komposisjonene. Han har en fin, og litt lys tone i tenorsaksofonen, som på noen låter nesten kan høres ut som en altsaksofon. Men jeg tror han spiller «lyst» nettopp for å fremheve den gode sommerstemningen som platen preges av. Han gjør fine solier, og hans spill er spennende gjennom hele albumet.
Johannes Gammelgaard har rett og slett laget ut utmerket, original og spennende plate «i venners lag». Og selv om utgangspunktet er relativt tradisjonelt, særlig hvis man kjenner Riedels musikk til Lindgrens mange figurer, men hvor de hele veien tar musikken flere hakk framover til vår tid, og leverer en nydelig innspilling.
Platen er innspilt av Jonas kullhammar i Studio Moserobie den 10. og 11. september 2019, og man kan nesten høre at den godeste Kullhammar har hatt en finger med i innspillingen. For dette er musikk som gjerne kunne vært utgitt på hans eminente selskap Moserobie. Det er noe med stemningen som er nesten så «moserobisk» det er mulig å få det.
Platecoveret er det sommerlige maleriet «Midtsommerleg» av Asger Jorn, og det forteller egentlig det meste om den musikken vi får høre på dette albumet.
Jeg har hørt Gammelgaard på konsert en gang tidligere. Og allerede den gangen tenkte jeg at dette var en saksofonist som kunne komme til å markere seg i det Skandinaviske jazzliv etter hvert. Så kom platen «Hej Johannes» (anmeldt HER), som var et samarbeid med trommeslageren Johannes Berg, og som var helt i det moderne uttrykket. Og så får vi denne innspillingen som både er tradisjonell og moderne på en utmerket måte. Og som man blir svært glad over å høre.
En stor og gledelig overraskelse!
Jan Granlie
Johannes Gammelgaard (ts, perc), Karl Wallmyr (tp, perc), Mauritz Agnas (b, perc), Arild Wahl (dr, perc), Isak Hedtjärn (met.cl), Love Meyerso (harm)
