Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

PĂ„ skive

JOHN BAILEY

«Time Bandits»
FREEDOM ROAD RECORDS, FRR 002

Den amerikanske trompeteren John Bailey er kjent som en av de mest eklektiske trompetistene i New York City, og han er en etterspurt musiker og undervisende artist pĂ„ vakt for alt fra tradisjonell jazz, til R&B og pop, til klassisk. Han ble medlem av The Buddy Rich Band mens han fortsatt gikk pĂ„ college, og i lĂžpet av karrieren har han hatt langvarige samarbeid med Ray Charles, Ray Barretto, The Woody Herman Orchestra og Frank Sinatra, Jr. Hans arbeid med Latin Jazz-musikeren Arturo O’Farrill vant to Grammy-priser for albumene The Offense of the Drum og Cuba – The Conversation Continues.

Han har spilt pÄ mer enn 70 album og har som jazzpedagog undervist ved University of Miami og Florida International University. Han ble regnet som et trompetvidunderbarn i tidlig alder, Ä ble lagt merke til som high school-musiker i 1984 da DownBeat Magazine hadde han med i sine Ärlige Student Music Awards for fremragende opptredener i bÄde klassisk og jazz trompetkategorien.

«Det hele startet med Clifford Brown», sier han. «Clifford var midtpunktet i jazztrompetens gylne Êra, og et flott sted Ä begynne mitt livslange studium av instrumentet. Han ble pÄvirket av alle fÞr ham, og ble en innflytelse pÄ alle etterpÄ».

Og det er tydelig at han er et navn Ä regne med innenfor jazzen pÄ Manhattan og pÄ de mange klubbene hvor turistyene strÞmmer til. For han har fÄtt med et dyktig «hold» pÄ platen, hvor vi hÞrer George Cables pÄ piano, Scott Colley pÄ bass og Victor Lewis pÄ trommer. Selv trakterer han trompet og flygelhorn i 10 lÄter, hvor han selv har laget halvparten, mens resten er signert Jerome Kern, Victor Lewis, Lennon/McCartney, Gerry Dial og George Cables.

Og det er jazz i be-bop-klassen vi fÄr hÞre her. Og de starter med Baileys egen «Time Bandits», som er en fin Äpning i mid tempo, hvor Bailey fÄr vist seg godt fram, og hvor vi ogsÄ fÄr en kort solo fra Colley. I Baileys «Various Nefarious» legger vi merke til en frisk og fin solo fra Cables, og solid spill fra alle involverte. Og det er coolt Ä hÞre Colley i en slik setting, hvor han fÄr boltre seg i et litt annerledes landskap enn det vi er vant til.

«Long Ago And Far Away» er skrevet av Jerome Kern og var Ä hÞre i filmmusikalen Cover Girl med Rita Hayworth og Gene Kelly fra 1944, og er en fin ballade, som kanskje hadde vÊrt enda bedre om Bailey hadde spilt flugelhorn i stedet for trompet, men som lÄter fint hele veien, fÞr vi fÄr Baileys «Ode To Thaddeus», en fin ballade, som kanskje er en hyllest til Thad Jones? Lange fine toner fra Bailey i temaet og nydelig spill fra hele bandet.

Victor Lewis har skrevet «Oh Man, Please Get Me Out Of Here!», som jeg hĂ„per ikke er rettet mot innspillingssituasjonen av denne plata. Det hĂžres i alle fall ikke slik ut. For her fĂ„r vi et relativt komplekst, rytmisk mĂžnster i starten som glir over i noe som, mer enn gjerne, kunne vĂŠrt utgitt pĂ„ Blue Note i 60-Ă„rene. Fint bass-spill fĂ„r vi ogsĂ„, selv om jeg kanskje savner litt mer dybde i basslĂ„ten. Men det er for bagateller Ă„ regne. Deretter fĂ„r vi Lennom/McCartneys «She’s Leaving Home» i en fin, men litt for typisk, lyrisk versjon. Fint nok, men nĂ„r det gjelder tolkninger av Lennon/McCartney-komposisjoner gjort av jazzmusikere, foretrekker jeg heller Palle Mikkelborg. Rent og rĂžddig!

Bailey har skrevet «Rose», som er en rytmisk sak, hvor musikerne mĂ„ holde tunga «i rett munn» og er og er en lĂ„t basert pĂ„ «12-tone-skalaen», og hvor samspillet mellom Baileys og Colleys bass er fremtredende og kanskje den mest avanserte komposisjonen pĂ„ plata, hvor de gĂ„r litt utenfor «Blue Note»-konseptet, og mer inn i vĂ„r tid – i alle fall i starten. Men da Colley setter an en «fire flate» i bass-spillet er det raskt inne i noe Clifford Brown kunne ha gjort, om han hadde vĂŠrt blant oss i dag, fĂžr vi fĂ„r Gerry Dials «How Do You Know?», som er en ho,mage til trompetkollega Ira Sullivan, og som Ă„pner med fint bass-spill, fĂžr det hele Ă„pner seg opp og hele gjengen bidrar med solid spill.

Deretter fĂ„r vi George Cables’ «Lullaby», som er en nydelig ballade, fĂžr de avslutter med Baileys «Groove Samba», som er en lĂ„t som passer perfekt for denne gjengen. Her ser de tilbake i tid, og leverer en fin samba, uten at det pĂ„ noen som helst mĂ„te blir «kleint», som sambaer gjerne blir om det ikke er «fagfolk» til stede.

I mange tilfeller, nÄr man fÄr slike innspillinger med eminente musikere som har mÞttes i studio for en litt uhÞytidelig session, fÞler man at det ofte er «en vanlig dag pÄ kontoret», hvor musikerne ikke er mer enn akkurat passe interesserte. Men det fÞler jeg ikke er tilfellet her. I de fleste lÄtene svinger det upÄklagelig, og jeg fÞler at alle musikerne gjÞr en god innsats under innspillingen.

Innspillingen er gjort i det legendariske studioet til Rudy Van Gedder i Englewood Cliffs i New Jersey 16. og 17. januar og 12. februar 2022, arnestedet for utallige av de beste innspillingene pÄ plateselskapet Blue Note i velmaktsdagene. Og kanskje er det musikk som det vi fÄr hÞre her Blue Note skulle ha satset pÄ ogsÄ i dag, i stedet for Ä lage mer eller mindre mislykkede plateprosjekter kun for Ä tjene panger og fÄ mye radiospilling i USA. For her mÞter vi en kvartett fylt opp med «fagfolk», som vet akkurat hvordan denne musikken skal spilles, og som leverer be-bop fra Þverste hylle.

Jan Granlie

John Bailey (tp, flh), George Cables (p), Scott Colley (b), Victor Lewis (dr)

Skriv et svar