Høsten 1962 turnerte John Coltrane med sin daværende kvartett beståen de av han selv på tenor- og sopransaksofon, McCoy Tyner på piano, Jimmy Garrison på bass og Elvin Jones på trommer, i Europa. De spilte flere konserter i Skandinavia og ellers rundt om i Europa. Ikke så mange av disse konsertene er utgitt offentlig tidligere, selv om flere av dem forefinnes på flere bootleg-plater fra forskjellige mer eller mindre obskurde selskaper. Blant annet på selskapet ‘In’Crowd som utga den komplette utgaven av denne konserten i 2015.
Kvartetten gjorde dette året platen «Coltrane» med samme kvartett, «Duke Ellington & John Coltrane», deler av «Ballads» og litt av «Impressions». Og bandet var virkelig i ferd med å «sette seg» og bli ett av de beste bandene gjennom historien til denne særegne og fantastiske saksofonisten.
Vi får fire spor, «The Inch Woem» av Frank Loesser, «I Want To Talk About You» asv Billy Eckstine, Joseph Kosmas «Autumn Leaves» og Coltranes egen «Impressions». Settlisten var helt typisk for det de spilte på denne turneen, selv om «I Want To Be Happy» og «Autumn Leaves» ikke sto på settlisen til alle de andre konsertene. Noen påstår sågar at dette var første gang Coltrane spilte «Autumn Leaves» med sitt eget band på konsert, siden han mente at den kun kunne spilles med Miles Davis i bandet. Men i følge salt peanuts* sjefshistoriker og Coltrane-ekspert, Johan Hauknes, hadde Coltrane spilt låta flere ganger før dette. Så da får vi tro han på det.
Opptaket er fra Stefaniensaal i Graz i Østerrike den 28. november. Nå kan man gjerne si at man kunne ønsket bedre lyd på opptaket, særlig i starten, men husk at det er fra 1962 og opptakene er gjort av radiostasjonen ORF Steiermark, så sett ut fra det, og datidens liveopptaksutstyr, så er det mer enn godkjent.
Allerede fra start hører vi at det er en kvartett som har det godt på turné i Europa. Coltrane blomstrer i alle fire låtene med ytterst kreativt og fint spill, hvor alt hva man kan ønske seg av oppfinnsomt saksofonspill er til stede. McCoy Tyners pianospill følger Coltrane helt til døren, men jeg synes det er kompet med Garrison og Jones som virkelig «setter fyr på» bandet denne dagen. Selv den ellers så ihjelspilte «Autumn Leaves» får en strålende behandling av kvartetten, hvor man allerede fra McCoy Tyners lange innledning hører at dette kommer til å bli bra. Både Garrison og Jones er tett på Tyner og pisker han framover, før Coltrane kommer inn på sopransaksofon etter drøyt fire-og-ett-halvt minutt. Og han følger opp Tyners intro på en fantastisk måte. Det blir på mange måter en helt naturlig fortsettelse av introen og soloen til Tyner, som nesten sømløst går over fra piano til sopransaksofon. Og vi får et bevis på hvor tett denne kvartetten var på hverandre. Strålende!
Så avslutter de dette første settet (det er visstnok lovt en plate til fra konserten), med en versjon av Coltranes egen «Impressions» som varer i 20 minutter og 31 sekunder (hør den i vedlagte «video»). Dette er en sold versjon av den fine låta, hvor Coltrane starter med temaet, før han overlater scenen til McCoy Tyner. Og McCoy Tyner lar seg ikke be to ganger. Han avleverer en lang, intens og deilig solo som virkelig får Garrison og Jones til å skjerpe seg. Deretter får vi en original og utrolig gjennomført solo fra Garrison, som befester hans storhet i bandet. Fantastisk! Deretter kommer Coltrane igjen på scenen, og bygger opp en strålende versjon av låta som gjør opptaket komplett.
At disse fire musikerne fant hverandre etter at Coltrane hadde forlatt bandet til Miles Davis, var et av jazzhistoriens store lykketreff. Her hadde Coltrane funnet musikere som passet perfekt inn i hans måte å tenke musikk på, og alle platene med denne kvartetten kan plasseres høyt opp på jazzens beste og mest intense innspillinger, denne innspillingen inkludert.
En perle!
Jan Granlie
John Coltrane (ts, ss), McCoy Tyner (p), Jimmy Garrison (b), Elvin Jones (dr)
