
Bassisten John Pope er en av musikerne bak plateselskapet New Jazz and Improvised Music Recordings som holder til i Newcastle, og som ogsÄ er sterkt inne i arrangeringen av byens jazzfestival.
Han har flere band gÄende, blant annet sin egen kvintett og bandet Archipelago. Og hans forrige samarbeid med fiolinisten John Garner kom med innspillingene Genteel Eschaton i 2020 og The Forth Moment i 2021. Vi har tidligere anmeldt hans plate Mixed With Glass med John Pope Quartet, som fikk god omtale hos oss (anmeldelsen kan du lese HER).
Fiolinisten John Garner har utgitt en rekke plater i eget navn, og han har de senere Ärene medvirket pÄ en rekke plater med andre artister, bÄde innenfor jazzen og andre kunstarter. Og som fiolinist har han hele historien inne, samtidig som han mestrer nÄtidens musikk pÄ en fremragende mÄte. Og hans kombinasjon av tradisjon og nÄtid, gjÞr han til en ytterst spennende utÞver.
Jeg har ikke hÞrt duoens tidligere plater, men det spÞrs om jeg ikke mÄ anskaffe meg de ogsÄ, etter Ä ha hÞrt den fine og originale Water Music. For her fÄr vi ni utmerkede eksempler pÄ de tos fine og tette samarbeid.
Og de starter med Jeanne Lee og Perry Robinsons «Newswatch», som svinger fint og gjerne kunne vÊrt gjort av adskillig eldre fiolinister og bassister. Men selv om de er inspirert av «tidligere tider», sÄ tilfÞrer de utmerket, moderne fiolin og bass-spill i lÄten som jeg er overbevist om at de to som har skrevet lÄta vil like.
Deretter fÄr vi Ornette Colemans «Congeniality» fra Ornettes utmerkede album The Shape Of Jazz To Come fra 1959. O det er en annen versjon vi fÄr her. For uten Ornette, Don Cherry og Billy Higgins fra originalopptaket, har man bare Charlie Hadens bass Ä forholde seg til i tillegg til temaet til Ornette. Men de to lÞser lÄten pÄ en fremragende mÄte. Og i det hurtigere partiet svinger det heftig av de to. Deretter fÄr vi Misha Mengelbergs «Hypoxmastreefuzz», som Mengelberg gjorde pÄ konserter og pÄ en av sine soloplater (eller plater utenfor ICP). Denne svinger ogsÄ pÄ en fin mÄte, og selv om den gÄr litt utenom Mengelbergs mÄte Ä tolke musikk pÄ, synes jeg det lÄter strÄlende fra de to.
Og slik fortsetter det, med Mary Parks og Albert Aylers «Water Music», Don Cherrys «Mopti», Anthony Braxtons «Composition 40-F», Carla Bleys «Egyptian» og Alice Coltranes «Galaxy In Satchidananda», fÞr de avslutter med Jimmy Garrisons «Ascendant», som han gjorde sammen med John Coltrane Quartet. Og lÄtvalget er som skapt for denne anmelderen. Her er de fleste av favorittene samlet pÄ ett brett, og lÄtvalgene fra den enkelte komponist, er mer enn innafor for denne anmelderen.
Spesielt lar jeg meg fascinere av versjonen av «Mopti», som lÄter glimrende, med utsÞkt basspill, og med gnistrende fiolinspill. Og det er kombinasjonen mellom Popes tunge og Mingus-lignende bass-spill og Garners ene fot i tradisjonen og den andre i nÄtiden, som gjÞr denne duoen til en utmerket opplevelse. Men hele veien gjÞr de to personlige og originale versjoner av lÄtene, som nesten gjÞr de til sine egne. Og nÄr de avslutter med den nydelige «Ascendant», med nydelig bass-intro, og nÄr Garner kommer inn, fÄr vi nÊrmest et helt nytt syn pÄ Coltrane-kvartetten.
Dette er blitt en utmerket duoplate fra to musikere fra den nord-vestlige delen av England, som beviser at dette er musikere man skal fÞlge med pÄ. For denne duoen er bÄde spennende, original og ytterst velspillende. Og deres versjoner av vÄre helters lÄter gjÞres pÄ en strÄlende mÄte.
Jan Granlie
John Pope (b, perc), John Garner (vio, perc)