Bassisten John Pope er en av musikerne bak plateselskapet New Jazz and Improvised Music Recordings som holder til i Newcastle, og som også er sterkt inne i arrangeringen av byens jazzfestival.
Han har flere band gående, blant annet sin egen kvintett og bandet Archipelago. Og hans forrige samarbeid med fiolinisten John Garner kom med innspillingene Genteel Eschaton i 2020 og The Forth Moment i 2021. Vi har tidligere anmeldt hans plate Mixed With Glass med John Pope Quartet, som fikk god omtale hos oss (anmeldelsen kan du lese HER).
Fiolinisten John Garner har utgitt en rekke plater i eget navn, og han har de senere årene medvirket på en rekke plater med andre artister, både innenfor jazzen og andre kunstarter. Og som fiolinist har han hele historien inne, samtidig som han mestrer nåtidens musikk på en fremragende måte. Og hans kombinasjon av tradisjon og nåtid, gjør han til en ytterst spennende utøver.
Jeg har ikke hørt duoens tidligere plater, men det spørs om jeg ikke må anskaffe meg de også, etter å ha hørt den fine og originale Water Music. For her får vi ni utmerkede eksempler på de tos fine og tette samarbeid.
Og de starter med Jeanne Lee og Perry Robinsons «Newswatch», som svinger fint og gjerne kunne vært gjort av adskillig eldre fiolinister og bassister. Men selv om de er inspirert av «tidligere tider», så tilfører de utmerket, moderne fiolin og bass-spill i låten som jeg er overbevist om at de to som har skrevet låta vil like.
Deretter får vi Ornette Colemans «Congeniality» fra Ornettes utmerkede album The Shape Of Jazz To Come fra 1959. O det er en annen versjon vi får her. For uten Ornette, Don Cherry og Billy Higgins fra originalopptaket, har man bare Charlie Hadens bass å forholde seg til i tillegg til temaet til Ornette. Men de to løser låten på en fremragende måte. Og i det hurtigere partiet svinger det heftig av de to. Deretter får vi Misha Mengelbergs «Hypoxmastreefuzz», som Mengelberg gjorde på konserter og på en av sine soloplater (eller plater utenfor ICP). Denne svinger også på en fin måte, og selv om den går litt utenom Mengelbergs måte å tolke musikk på, synes jeg det låter strålende fra de to.
Og slik fortsetter det, med Mary Parks og Albert Aylers «Water Music», Don Cherrys «Mopti», Anthony Braxtons «Composition 40-F», Carla Bleys «Egyptian» og Alice Coltranes «Galaxy In Satchidananda», før de avslutter med Jimmy Garrisons «Ascendant», som han gjorde sammen med John Coltrane Quartet. Og låtvalget er som skapt for denne anmelderen. Her er de fleste av favorittene samlet på ett brett, og låtvalgene fra den enkelte komponist, er mer enn innafor for denne anmelderen.
Spesielt lar jeg meg fascinere av versjonen av «Mopti», som låter glimrende, med utsøkt basspill, og med gnistrende fiolinspill. Og det er kombinasjonen mellom Popes tunge og Mingus-lignende bass-spill og Garners ene fot i tradisjonen og den andre i nåtiden, som gjør denne duoen til en utmerket opplevelse. Men hele veien gjør de to personlige og originale versjoner av låtene, som nesten gjør de til sine egne. Og når de avslutter med den nydelige «Ascendant», med nydelig bass-intro, og når Garner kommer inn, får vi nærmest et helt nytt syn på Coltrane-kvartetten.
Dette er blitt en utmerket duoplate fra to musikere fra den nord-vestlige delen av England, som beviser at dette er musikere man skal følge med på. For denne duoen er både spennende, original og ytterst velspillende. Og deres versjoner av våre helters låter gjøres på en strålende måte.
Jan Granlie
John Pope (b, perc), John Garner (vio, perc)
