Den britiske saksofonisten John Surman, var da denne innspillingen ble gjort, en av de britiske øyers virkelige store navn innenfor den nyere jazzen. Originalutgaven av denne innspillingen ble utgitt på Island Records i 1973 (ILPS9237). Innspillingen kom også ut på FMR Records som CD i 1995, og i en uoffisiell versjon på samme selskap samme år.
På den tiden hadde Surman vært innom Mike Westbrook og hans tidligste innspillinger. På den tiden var han mest regnet som barytonsaksofonist, men på «Morning Glory» hører vi han på sopransaksofon, bassklarinett og synthesizer.
Sammen med han hører vi også bassisten Chris Laurence, trommeslageren John Marshall, gitaristen Terje Rypdal, pianisten John Taylor og trombonisten Malcolm Griffiths i fire låter skrevet av Surman, hvor to er skrevet av ham sammen med bandet.
Innspillingen er gjort den 3. desember 1973 i Marlowe Theatre i Canterbury, som på mange måter var et sentrum for mye av den eksperimentelle musikken i England på den tiden.
Det starter med den fine «Cloudless Sky», hvor Surman legger grunnlaget for en innspilling med høy intensitet, og klare referanser til Miles Davis sitt mesterverk, «In A Silent Way». Innledningen tar kapellmesteren seg av selv, med en sterk tone i sopransaksofonen, før han tar det ned og vi får en vakker melodi, og Taylor og Lawrence kommer inn, og Surman henter fram bassklarinetten. Griffits kommer inn med fint trombonespill, før Rypdal kommer smygende på sin særegne måte. Posisjon, som her blir tolket på aller beste måte.
«Iron Man» er også gjort av Surman, men har en helt annen struktur enn åpningssporet. Her er det bassisten Laurence som åpner ballet, før de andre kommer «ruslende», og vi er i gang innenfor den jazzen som var på vei til å ta over på denne tiden. Surman spiller strålende og aggressivt sopransaksofon, over et sprelsk pianospill fra Taylor, og Rypdals hylende gitar. Det relativt enkle temaet utbroderes og «pusses» på, før vi får en fin trombonesolo av Griffiths. Og det koker upåklagelig i bandet.
«Norwegian Steel – Septimus», er en fin låt basert på Surmans obligat-spill og Lawrence fine bass-spill, men når Surman kommer inn på bassklarinett, så endrer mye seg. Det hele blir friere og mer løssluppent, før låten går over i en strålende duett mellom Marshall og Rypdal, hvor det hele tas ned, men uten at intensiteten uteblir. Her spiller de to strålende, og denne sekvensen er nesten verdt prisen alene. Dette er frijazz på sitt beste, og ofte kan man savne noe av dette i en del av de innspillingene vi i dag får fra Surman på ECM. Når resten av bandet kommer inn får vi unisont spill fra Griffiths og Surman, mens Rypdal og Marshall fortsetter å koke. Dette er eminent jazzrock, uten alle flosklene som ofte var forbundet med jazzrocken. Glitrende!
Siste låt ut er Morning Glory og Surmans «Hinc Illae Lacrimas – For us all (Hence These Tears)» som åpner med Surmans sopransaksofon og Laurence bass. Og det hele er bare så vakkert! Vi får en ballade som hele veien er ytterst fin. Surman åpner opp etter cirka tre minutter og inviterer de andre inn i et litt svevende landskap hvor Rypdal føler seg virkelig på hjemmebane, med sine lange, hylende gitartoner sammen med de andre i fri flyt. Her legger man merke til Taylors hissige og fine spill under «koket», og det swinger infernalsk av det hele. Mot slutten tar Surman grep med sopransaksofonen og leder de andre inn i trygt farvann, men uten å fjerne intensiteten og det at det swinger.
Dette er i det hele blitt en strålende innspilling, som viser hvilken betydning Surman hadde på utviklingen av den friere jazzen, som ikke lå så veldig langt unna rocken, på den tiden. Vi møter seks musikere som forstår hvor de vil. De har et felles mål, og Surman styrer det hele på eminent måte.
«Morning Glory» er blitt et flott tidsdokument over at det foregikk mye interessant innenfor jazzen på de britiske øyer på den tiden, og at John Surman allerede på den tiden sto helt i front av utviklingen, sammen med de andre musikerne på denne innspillingen. Mesterlig!
Jan Granlie
John Surman (ss, bcl), Terje Rypdal (g), John Taylor (p, el.piano), Malcolm Griffiths (tb), Chris Laurence (b), John Marshall (dr)
