Bassisten Jon Rune Strøm er det nok en del som kjenner fra band som Paal Nilssen-Love Large Unit, Friends & Neighbors, Frode Gjerdstad Trio, All Included og mange andre, mens André Roligheten er mest kjent fra duoen Albatrosh (sammen med pianisten Eiolf Dahle), Team Hegdal, med Gard Nilssen, Friends & Neightbors, Trondheim Jazz Orchestra, Jonas Cambien, Rune Your Day, Machina og en rekke sammensetninger både innenfor jazzen og det mer rocka.
Nå har de to slått seg sammen i denne duoen, for å gjøre musikk som ligger i skjæringspunktet mellom jazz og den norske folkemusikken. Og allerede fra første tone er dette ytterst fascinerende musikk. I «Bånsull etter moren», som er skrevet av folkemusikerne Hilmar Alexandersen og Karl Johansen Rosenberg, med Strøms strykebass og Rolighetens klarinett, får vi et godt innblikk i hva dette dreier seg om. Dette er folkemusikk fra Strøms hjemtrakter i Trøndelag, fremført på en sart og strålende måte, som, i alle fall for en emigrert nordmann, virker svært hjemmekjært. Og hele veien, fra åpningssporet til de avslutter med «Pols av Hilmar Alexandersen» merker man at avstanden fra det trønderske landskapet til bumullsmarkene i sørlige deler av Sambandsstatene ikke er så stor som man skulle tro, når det er to dyktige jazzmusikere som behandler «arven».
Vi får i hovedsak tradisjonelle låter ført i pennen av Alexandersen og Johansen Rosenberg, men også et par låter gjort av Roligheten, tredjesporet «Lakenskrekk» og det åttende sporet, «Veps», mens Strøm har ansvaret for fjerdesporet «Eldars Pols», og sammen har de gjort «Fant Karl» som kommer som det sjuende sporet.
Og hele veien er dette nydelig musikk. Gode og veloverveide improvisasjoner rundt de mer standardiserte folkemelodiene, og et samspill som fungerer strålende.
Det blir aldri slik at de forsøker å gjøre folkemusikken «kunstig» jazzrelatert. Men i stedet inkorporerer de Alexandersen og Johansen Rosenbergs evigunge melodier inn i et improvisasjonslandskap som de behersker til fulle.
I de låtene som de selv står ansvarlige for, går de litt lenger «ut» i det freejazzaktige, og skaper gode og deilige stemninger, slik at det blir en helhet over platen som er praktfull.
Denne platen har ligget og godgjort seg et par uker i min spiller. Jeg har plukket den fram en rekke ganger gjennom julehøytiden og spilt den mens den sure vinden har regjert utenfor vinduene her i «kongens by», og hver gang jeg har satt på platen har varmen kommen krypende. Og noen bedre virkning av en plate skal man vel egentlig lete lenge etter.
Jan Granlie
André Roligheten (ts, metal cl, tsabounda), Jon Rune Strøm (b)
