Barytonsaksofonisten Jonah Parzen-Johnson kommer opprinnelig fra Chicago, men valgte å bosette seg i den kulturelle bydelen Brooklyn i New York for en del år siden. Han fullførte sin bachelor i jazz ved New York University i 2010, og en master i jazzsaksofon ved Manhattan School of Music i 2012. Han er medlem av bandet Zongo Junction, et Brooklyn-basert afrobeat-ensemble, og han gjør regelmessige solokonserter for barytonsaksofon og anolog synthesizer (bygd rundt en Moog synthesizer VCO og Dave Smith instrumentet Mopho Module) og/eller hardware electronics.
Tidligere har han gjort platen «Helsinki 8.12.18» på We Jazz-selskapet, «I Try To Remeber Where I Come From» på Clean Feed, pluss tre plater på Primary Records. Og med Zongo Junction har han gjort tre plater, pluss «Which is Which» med Reedæs Bass Drum.
Og det er kombinasjonen barytonsaksofon og analog synth vi får på hans nye plate «imagine giving up», som er kommet på finske We Jazz Records, et av de virkelig spennende plateselskapene i Norden i dag.
Og spennende er også musikken Parzen-Johnson leverer på platen. Vi får seks sekvenser som alle nesten kan oppfattes som en helhet. Og det starter med den fine «find the feeling», hvor anolog synth kombineres på en raffinert måte med barytonsaksofonen. I «focus re-focus» møter vi barytonsaksofonisten i et slags dronelandskap som utvikler seg sakte, men sikkert framover med fint saksofonspill i bakgrunnen for dronelignende synth.
«everything is everything else» er en typisk barytonsaksofon-blues med fine innsmett fra synthen og «up» følger i grunn opp den foregående. Og vi legger merke til en fin kontrast mellom synthbruken og saksofonspillet som pirrer smaksløkene. I «the smile when you fall» er mer blues, som passer perfekt for den dype barytonsaksofonen. Låten ligner kanskje litt for mye på «everything is everything else» i starten, men lar vi han holde på litt, så oppdager vi hans spennende saksofonspill, som her får råde grunnen i ca. tre minutter før synthen kommer inn. Og åpningen på denne låta er nesten verdt pengene alene. Strålende spill!
Så avslutter han med «stand still» med en «rullende» synth som underbygger fint det som framføres på saksofonen, og som fører til at vi bare vil høre mer fra denne artisten.
Mange vil kanskje assosiere solo barytonsaksofon med Colin Stetson, som de senere årene har gjort seg sterkt bemerket på den fritt improviserte scenen, eller Mats Gustafsson. Men dette er helt annerledes enn det de to herrene holder på med. Her er alle låtene vel gjennomtenkte og planlagte før han setter i gang innspillingsbåndene.
Jeg er litt usikker på om han kan gjøre dette live, eller om musikken må tas opp i to omganger – først synthen og så saksofonen, men det spiller egentlig ingen rolle, så lenge musikken fungerer så bra som den gjør her.
Synthbruken gjentar noen fraser som saksofonen legger seg over, under eller ved siden av. Det hele går veldig godt sammen, og han lager spennende og drivende melodier som utvikler seg fint.
En original og fin plate, som var noe helt annet enn det jeg hadde forestilt meg da jeg satte den på første gangen. Og en plate jeg kommer til å spille mye framover.
Jan Granlie
Johna Parzen-Johnson (bs, hardware elec)
