Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

JONI MITCHELL

«Archives – Volume 2 – The Reprise Years (1968-1971)»
RHINO, R2 653989 / 603497844424

I den senere tiden har det kommet gode meldinger om Joni Mitchells liv. Hun har vært syk – svært syk, men under Newport Folk Festival den 22. til 24. juli i år, var søndagens program satt opp med Brandi Carlile & Friends på Fort Stage som avslutningen av festivalen. Et all star-band på scenen ga sammen med henne en konsert først, før Carlile annonserte Joni Mitchell inn på scenen om lag 18.45. Settet — en veritabel Joni Jam — varte i overkant av en time. Dette er nok et bevis på at man ikke skal reise fra en festival før siste tone musikk er spilt, og i ettertid har det gått rykter om det utrolige – at «dronningen» skal i studio igjen, for å lage nok en plate.

Men Mitchell har ikke ligget på latsiden selv om hun har vært syk med hjerneblødning. Etter hvert som hun ble i bedre og bedre form, «gravde» hun seg ned i arkivene av musikk som tidligere ikke er blitt  utgitt – demoer, hjemmeopptak, radioshow, konsertopptak osv. Først kom boksen Archives – Volum 1 – The Early Years (1963-1967) i 2020 (anmeldt HER), og nå har del to av Mitchells «livshistorie» kommet ut i form av Archives – Volume 2 – The Reprise Years (1968-1971). Og gjennom fem CDer (10 LPer) får vi hennes musikalske liv fra perioden 1968 til 1971. Nå er det riktignok gått en stund siden boksen kom ut, men jeg har brukt mye tid på å jobbe meg gjennom de fem CDene med utrolig fin musikk, og historien som følger musikken, derfor har det tatt litt tid før anmeldelsen var klar.

Det starter med fire demolåter tatt opp hjemme i Mitchells hjem i perioden sent 1967 til tidlig 1968, og vi får «Midnight Cowboy (Version 1)», «The Dawntreader», «Song To a Seagull» og Midnight Cowboy (Version 2)». Og før hun «lander» på den femte platen, med Greenpeace Benefit Concert for Amchitka i Pacific Coliseum i Vancouver den 16. oktober 1970, In Concert BBC Radio Broadcast fra Paris Theatre i London den 29. oktober 1970, styrt av John Peel og med James Taylor som gjest, med alle «godlåtene», og tre låter fra låter fra Blue Sessions i A&M Studios i Hollywood sent i 1970, hvor vi får «Hunter», «River» med franskhorn, og «Urge for Going» med strykere. Dette var noen ytterst spennende år for Mitchell. Dette var perioden hun debuterte med albumet Song to a Seagull, før vi fikk Clouds (1969), Ladies of the Canyon (1970) og mesterverket Blue (1971). Og det er lett å følge karrieren, fra de enkle demoene gjort hjemme i stua, via ubenyttede opptak i studio i forbindelse med plateinnspillingene, konserter i små konsertlokaler og «coffee houses», til gjennombruddet så smått snek seg innpå Mitchell, og hun visste at dette kun gikk en vei.

Vi får radioopptak fra BBC (fra 23. september 1968, opptak fra Dick Cavell Show på ABC-TV fra 1969, konsertopptak fra Cebtennial Auditorium i Saskatchewan i Canada den 1. november 1969, flere studio sessioner, to demolåter («A Case of You» og «California») som var planlagt til Blue-platen.

For den som følger Joni Mitchell og har et godt utvalg av hennes plater i hyllene, og som er interessert i denne strålende artisten og hennes liv, er disse to boksene et must. For hobbyforskerne på Mitchell er disse to boksene et utmerket sted å «grave seg ned» i Mitchell-historien. Og i stedet for en «vanlig» liner notes-tekst, får vi her et interessant og langt intervju med Mitchell gjort av Cameron Crowe.

Vi gleder oss som et barn på julaften til den neste boksen kommer, som sannsynligvis vil ta oss med til årene 1972 til for eksempel 1980, hvor hun ga oss platene For the Roses, Court and Sparks, The Hissing of Summer Lawns, min absolutte Mitchell-favoritt Hejira, med perlen over alle perler, «Amelia», som jeg mener er historiens beste innspilling utenom noen utvalgte jazzinnspillinger, Don Juan’s Reckless Daughter og Mingus, hvor hun samarbeidet med an annen favoritt, Charles Mingus.

En fantastisk samling historiske opptak, som bør forefinnes i en hver platesamling med respekt for seg selv. Og takk til kollega Hauknes, som hadde dobbeltbestilt denne boksen, og at den ene havnet som innflyttingspresang hos meg.

Jan Granlie

Joni Mitchell (v, g, p), James Taylor (g, v), Terresa Adams (c), Kenny Baldock (b), John Cameron (harpsichord, p) Tony Carr (dr), Dave Cousins (g), Jim Horn (recorder), Myra Kestenbaum (viola), Russ Kunkel (drums, perc), Edgar Lustgarten (c), Harold McNair (fl), Willie Ruff (c), Sheldon Sanov (vio), Paul Shure (vio) m. fl.

Skriv et svar