Den finske pianisten Joona Toivanen har, i flere år, blitt regnet som en av de mest talentfulle pianistene i hjemlandet. Hans egen trio har turnert flittig i Finland og i utlandet, for eksempel i Europa, Asia og Australia, og foruten sin trio har Toivanen jobbet med mange topp jazzmusikere rundt om i Europa. Toivanens pianospill er lyrisk og delikat, og han er en tekniker av rang, med klare referanser til pianojazz- og balladehistorien. Musikalsk beveger han seg, som veldig mange andre nordiske pianister i dag, i grenselandet mellom tradisjon og avantgarde, med det hjemlige landskapet som bakteppe.
Dette er trioens debut på We Jazz Records, det etter hvert så aktive plateselskapet, plateforretningen, festivalarrangøren og fanzine-utgiveren i Finland.
Ifølge presseskrivet er «albumet et landemerke for trioen, og viser en ny lyd for bandet, som trekker dypt inn i nye ideer for en akustisk jazzpiano-trioen».
Siden trioen ble dannet, mens musikerne ennå var tenåringer, på midten av 1990-tallet, har musikken til pianisten Joona Toivanen, bassisten Tapani Toivanen og den allestedsnærværende trommeslageren Olavi Louhivuori, utviklet sin tette og fine bandlyd trinn for trinn, på turneer verden over. I dag er trioen geografisk delt mellom Gøteborg, København og Helsinki, men trioen har aldri vært så sammensveiset som nå, og musikerne har aldri tidligere vært så eventyrlystne som på «Both Only».
Vi får komposisjoner gjort av de tre i fellesskap pluss to komposisjoner gjort av bassisten Tapani Toivanen og en av Joona Toivanen, og innspillingene er gjort i Studio Epidemin fra 6. til 9. oktober 2019.
Og det starter overraskende med en slags epilog, som blir en litt søkende, kollektiv sak, før de er over i «Enlightened», som føyer seg fint inn i den nyere, nordiske pianojazzen med røtter hos svenske e.s.t. Denne glir fint over i den melankolske balladen «Acceptance», som har noe særpreget finsk over seg, hvor man nærmest kan ane det skogkledde landskapet der man kommer med fly inn mot Helsinki eller Tampere.
Og det er egentlig først her at vi legger merke til de andre musikerne. Louhivuoris trommespill er som et damplokomotiv som trekker de andre musikerne med seg framover under Joona Toivanens litt svevende pianospill og Tapani Toivanen som fungerer som fyrbøter for Louhivuori.
Og slik fortsetter det gjennom alle de ni komposisjonene. Innimellom får jeg litt problemer med å helt finne ut hva de tre egentlig vil, utenom å presentere vakker og melankolsk pianojazz, men innimellom får vi noen perler av noen melodier som fester seg, som for eksempel fjerdesporet «Direction», som er nok en nydelig og melankolsk ballade.
Men det er ikke melankoli over musikken hele veien. For selv om det nest siste sporet, «Exept For» har en melankolsk grunntone, er bass-spillet og trommespillet med på å gjøre dette til en nydelig og oppstemt låt.
Det er ingen tvil om at Joona Toivanen er en glimrende pianist, som befinner seg i et slags moderne Bill Evans-landskap, hvor han, i stor grad, holder seg innenfor det melankolske. Tapio Toivanen er en utmerket bassist i en slik sammenheng, hvor det viktigste er å lytte til de andre musikerne og komme med kommentarer, og bidra til helheten. Men den vi legger mest merke til er Olavi Louhivuori, som på mesterlig vis bidrar til spennende «grunnlag» for de andre med strålende trommespill.
I presseskrivet ble det nevnt at trioen ofte spiller på humor. Men jeg vil heller karakterisere innspillingen som en melankolsk og vakker innspilling som beskriver det finske landskapet på en fortreffelig måte. Mange vil ha det til at det finske folket er et folk preget av melankoli og nedstemthet. Men det er jeg ikke enig i. Jeg tror dette er et resultat av hvordan finsk film og litteratur gjennom mange år er blitt fremstilt i andre land. For de finnene jeg kjenner, og det er mange etter hvert, er overhodet ikke preget av melankoli, depresjoner og det som verre er. Men det er noe grunnleggende melankolsk over den musikken vi får servert her, som det er godt å sette seg ned med når ikke alt går som det skal i det virkelige livet.
Jan Granlie
Joona Toivanen (p), Tapani Toivanen (b), Olavi Louhivuori (dr)
