Det er ikke hver dag man får tilsendt plater med musikere fra den finske byen Jyväskylä, men fra byen i det som kalles Mellersta Finland, og som er kjent for flere bygninger tegnet av arkitekten Alvar Alto, kommer altså trommeslageren Joonas Leppänen, som vi tidligere kjenner fra blant annet bandet Big Blue, og dette er, så vidt vi vet, hans første innspilling i eget navn.
Fra Finland har det de senere årene kommet en rekke band, som best kan sammenlignes med hva som skjer innenfor den norske, instrumentelle jazzen. Det er et klart slektskap mellom de to landene, og i motsetning til både den svenske og den danske jazzscenen, kan man nesten høre hvor bandene kommer fra.
I Leppänens Alder Ego møter vi han sammen med tenorsaksofonisten Jarno Tikka, trompetisten Tomi Nikku, bassisten Teemu Åkerblom og, på to spor, accordeonisten Harri Kuusijärvi. Og vi får sju låter, hvor seks er komponert av Leppänen, mens «Timelapse» er gjort av kollektivet i fellesskap.
Musikken er stort sett innenfor det lyriske, akustiske landskapet, og det er klart at trompeteren Tomi Nikku har hørt mye på landsmannen Verneri Pohjola. For i en «blindfold» er jeg relativt sikker på at ni av ti ville foreslått Pohjola og en trompeter som Tomasz Stanko, lenge før man hadde kommet på Nikku. Tonen, fraseringen og hvordan han angriper spillet er tett opp til de to forannevnte. Og det er slett ingen dårlige forbilder. Og han mestrer det nesten perfekt hele veien.
Saksofonisten Jarno Tikka, blir litt «usynlig» innimellom, særlig når han ligger bak Tikka. Hans tone i tenorsaksofonen, hvis det er det han spiller hele veien, er litt lys og tynn, omtrent som om han skulle spille altsaksofon, mens kompet, med Leppänen og bassisten Åkerblom virker som at de har full kontroll over det hele. I den kollektive «Timelapse» får Åkerblom spille hovedrollen, i en låt som skiller seg ut fra resten, med sin frittgående melodi og rytmikk. Og de to låtene hvor accordeonisten Harri Kuusijärvi bidrar, får vi et tredje musikalsk landskap musikerne gjerne vil utforske. Det fører til at platen blir variert, og full av overraskelser.
Jeg synes Leppänen og hans musikalske kompiser, har laget en veldig typisk, og fin, finsk plate. Musikken er tøff, der de ønsker å være tøffe, og lyrisk der de føler det er tid for det, og bak det hele hviler det finske landskapet med sjøer og skog så langt øye rekker.
Jan Granlie
Joonas Leppänen (dr), Jarno Tikka (ts), Tomi Nikku (tp), Teemu Åkerblom (b), Harri Kuusijärvi (acc)
