Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

JORDAN PETTAY

«first fruit»
OUTSIDEIN MUSIC, OIM1803

Jeg må innrømme at kunnskapen om saksofonisten Jordan Pettay er dårlig. Men siden hun har med pianisten Christian Sands (han må vel bare bli invitert til konsert i Kristiansand, eller?), så lot jeg henne få prøve seg i stereoanlegget. De andre medmusikerne, Luke Sellick (bass), Jimmy McBride (trommer), Mat Jodrell (trompet) og Joe McDonough (trombone), kjente jeg overhode ikkie til, før jeg satte på albumet første gang.

Dette er Pettays debut som plateartist, hun er bosatt i New York, men har trått sine bardoms pumps i Texas. Hun ble tidlig inspirert av Charlie Parker og Duke Ellington og har skrevet de fleste av sporene på platen. Pettay har visstnok et nært forhold til Gud, og mye av musikken er preget av hennes tette og nære forhold til gospel-musikken. Men vi får også servert noen hardtslående be bop-låter som fungerer. Og særlig i åpningssporet, «Whatever Happens», synes jeg trompeter Jodrell spraker godt fra. Denne låten er sterkt inspirert av Wayne Shorters «Speak No Evil», uten at det blir noen kopi. McDonoughs trombonespill kunne like gjerne vært utført av en litt ung og litt urutinert Julian Priester, og det hele fungerer godt.

Så går de over i den gospelaktige «I Am Thine O Lord», og selv om dette er en hyllest til høyere makter blir det ikke altfor mye gospel, men en helt ok ballade. Jeg synes kanskje ikke tonen i Pettays saksofon er den mest originale, men hun spiller helt ok.

Og slik fortsetter det, med tittelsporet, som også fungerer helt ok, og gamle The Stylistics «You Make Me Feel Brand New», i en helt grei R&B-innpakning. Deretter følger den helt ok balladen, «For Wayne», garantert en hyllest til Wayne Shorter, og her synes jeg hun spiller strålende sopransaksofon over et fint komp, hvor Christian Sands ligger fint frampå. Så kommer det litt hurtige «Straight Street», skrevet av John Coltrane, og som er hennes hyllest til «Trane», men som ligger et godt stykke unna «sjefen sjøl».

Deretter følger Pete Sanchez’ «I Exalt Thee», en slags religiøs ballade, før de runder av med Winfield Scott Weldens «I Surrender All» og Elisha Hoffmans «Are You Washed in the Blood?», begge i et solid gospel-språk.

Sett under et, er nok ikke dette en plate som kommer til å surre og gå i heimen altfor ofte. Til det blir det hele rett og slett litt urutinert, selv om alle musikerne spiller helt ok gjennom hele platen. Men Jordan Pattay har fremtiden foran seg, og det skulle ikke forundre meg om vi kommer til å høre mer fra denne unge damen framover. Musikken kan nopk risikere å bli spilt ofte på mange radiostasjoner rundt om i Sambandstatene i julehøytiden, for de mest gospel-aktige låtene passer fint som litt annen, amerikansk julemusikk enn «White Christmas».

Jan Granlie

Jordan Pettay (as, ss), Christian Sands (p, Fender Rhodes, hammond B3), Luke Sellick (b), Jimmy McBride (dr), Mat Jodrell (tp) og Joe McDonough (tb)

 

Skriv et svar

Du må være innlogget for å skrive kommentarer.